Show simple item record

dc.contributor.advisorFrøland, Hans Otto
dc.contributor.advisorAndersen, Ketil Gjølme
dc.contributor.authorSæveraas, Torgeir Ekerholt
dc.date.accessioned2017-01-31T10:13:38Z
dc.date.available2017-01-31T10:13:38Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-326-2097-5
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2429021
dc.description.abstractSammendrag av avhandlingen: Da alliert etterretning våren 1945 skulle oppsummere den paramilitære tyske byggeorganisasjonen Organisation Todt − eller OT − sin virksomhet under andre verdenskrig, var konklusjonen at OT "has carried out in the space of a little over five years, the most impressive building programme since Roman times". En vesentlig del av dette byggeprogrammet ble utført i Norge, der OT var en sentral aktør i byggingen av den såkalte "Festung Norwegen". Tyskerne benyttet riktignok ikke selv denne betegnelsen, selv om mange norske byer og steder ble erklært som festninger. Etter alt å dømme stammer begrepet "Festung Norwegen" fra etterkrigstiden, og kan oppfattes som et samlebegrep over alle tyske militære installasjoner i Norge. Forsvarsstillingene i Festung Norwegen ble hovedsakelig bygget langs kysten av Norge, og omfattet om lag 310 kystbatterier, gigantiske betongstøpte ubåtbunkere i Trondheim og Bergen, i tillegg til omfattende utbygging av annen infrastruktur. Dette inkluderte over 20 flyplasser, jernbane- og veiutbygging, 20 nye kraftverk, utstrakt utbygging av telefon- og telegrafkabler, samt et stort antall brakker, bruer og havneanlegg. Avhandlingen har konsentrert seg om utbyggingen av festningsverkene i Festung Norwegen, og har lagt vekt på å se OT i sammenheng med andre sentrale aktører i utbyggingsarbeidene, i første rekke Wehrmacht samt tyske og norske private bedrifter. Selv om OT våren 1942 ble tildelt det overordnede ansvaret for utbyggingen av festningsverk i Norge, viser avhandlingen at det er åpenbart at organisasjonen egentlig ikke spilte noen selvstendig rolle i planleggingsfasen bak de militære anleggene, som forble Wehrmachts domene. Når det gjaldt OTs forhold til de ca. 300 tyske entreprenørbedriftene som ble sendt til Norge, var dette preget av at OT innlemmet bedriftene i sin organisasjon, og sørget for å uniformere, bevæpne og forsøksvis også ideologisk indoktrinere de tyske arbeiderne. Overfor de norske bedriftene viser avhandlingen at OT i mange tilfeller videreførte gjeldende tysk praksis overfor den norske byggebransjen, men også forsøkte å iverksette tiltak for å effektivisere driften. Likevel forble lønnsnivået for norske arbeidere meget høyt hele krigen igjennom, og selv om de "saboterte" arbeidet ved å jobbe nokså sakte, var det sjelden noe problem for tyskerne at de norske arbeiderne uteble i stort antall. Snarere var tilstrømningen av norske arbeidere til tyske byggeplasser stor under hele krigen, og i mange tilfeller overtok faktisk OT og den øvrige tyske okkupasjonsmakten den reelle ledelsen av de norske bedriftene. Disse ble da redusert til rene skall eller såkalte "lønningskontorer", hvis eneste oppgave var å stille tilstrekkelig med norsk arbeidskraft tilgjengelig for løsningen av de tyske byggeoppdragene. I noen tilfeller ble norske bedrifter også tilført ekstra arbeidskraft i form av sovjetiske krigsfanger. OT sørget på denne måten for en militært rettet byggevirksomhet som savner sidestykke i Norgeshistorien, men gjennomførte også disse byggeoppdragene på en måte som var i henhold til nazismens raseideologi og ambisjoner om verdensherredømme. For mange av OTs utenlandske tvangsarbeidere og krigsfanger medførte dette store lidelser og i ytterste konsekvens død. Slik sett kan restene av Festung Norwegen også anses som monumenter over de tusener av mennesker som gjennom OT ble fanget opp av nazismens forbryterske politikk, og som sådan vil de bli liggende i det norske landskapet i overskuelig framtid.nb_NO
dc.description.abstractSummary of the thesis: In the spring of 1945, when the Allied intelligence service summarized the activities of the German paramilitary building organisation Organisation Todt − OT − during the Second World War, the conclusion was that the OT "has carried out in the space of a little over five years, the most impressive building programme since Roman times". A substantial part of this building programme was conducted in Norway, where the OT became a central actor in the building of the so-called "Festung Norwegen". The Germans themselves did not use this term, however, although many Norwegian towns and places were declared as fortresses. The term "Festung Norwegen" seems to derive from the post-war period, and can be understood as a collective term for all German military installations in Norway. The military installations in Festung Norwegen were mainly built along the coast of Norway, and included about 310 coastal batteries, gigantic submarine pens cast in concrete in Trondheim and Bergen, as well as extensive building of other infrastructure. This included more than 20 air fields, building of roads and railroads, 20 new power stations, an extensive net of telephone and telegraph cables, and a great number of barracks, bridges and port installations. The thesis has studied the construction of the fortifications in Festung Norwegen, and has emphasised to study the OT in relation to other central actors in the construction programme, above all the Wehrmacht as well as private German and Norwegian building companies. Even though the OT was given the overall responsibility for the construction of fortifications in Norway in the spring of 1942, the thesis shows that the organisation clearly did not have any independent role in the planning process behind the military installations, which remained the domain of the Wehrmacht. As to the relationship the OT had with the about 300 German construction firms that were sent to Norway, this was marked by the fact that the firms were incorporated into the OT, which then proceeded to dress the German workers in uniforms, to arm them and also submit them to ideological indoctrination. Regarding the Norwegian firms, the thesis shows that the OT in many cases continued standard German operating procedure in relation to the Norwegian construction industry, but that it also tried to implement measures in order to streamline operations. Even so, the salary for Norwegian workers remained very high throughout the war, and even though they "sabotaged" the work by working rather slowly, the Germans seldom had any problems due to Norwegian workers being absent from work in large numbers. Rather, the influx of Norwegian workers to German building sites was huge during the entire war, and in many cases, the OT and other German actors in fact assumed control of the management of the Norwegian firms. These were then reduced to mere storefronts or so-called "salary offices", their only task being to produce Norwegian workers in sufficient numbers in order to conduct the German construction tasks. In some cases Norwegian firms were also supplied with extra manpower in the form of Soviet prisoners of war. In this way the OT assured the implementation of a military building programme without precedent in Norwegian history, but also conducted these building assignments in a way that was consistent with Nazi racial ideology and ambitions for world domination. For many of the forced labourers employed by the OT, this meant extraordinary suffering and in many cases ultimately death. The remains of the Festung Norwegen can therefore also be seen as monuments to the thousands of people that in this way were caught up in the criminal Nazi policies, and as such they will remain in the Norwegian landscape for the foreseeable future.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2017:5
dc.title"Beton macht Geschichte" Organisation Todt og utbyggingen av Festung Norwegennb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record