| dc.description.abstract | Det er gjennomført en studie hvor lesbarheten av trykt tekst til skrifttypene Helvetica,
Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans, Scala sans bold, Verdana, Times roman og Frutiger er sammenliknet ved ulike skriftstørrelser og kontraster når testpersonene vurderer teksten som lett lesbar eller lesbar med litt besvær. Lett lesbar og lesbar med litt besvær målt i prosent av hele testpopulasjonen kalles heretter prosentuell akseptabelhet. Skrifttypene er testet for negative kontraster med 100 % sorthet i tekst og fra 0 til 80 % sorthet i bakgrunn. For positive kontraster er skrifttypene testet med 0 % sorthet i tekst og fra 20 % til 100 % sorthet i bakgrunn. Skriftstørrelsene som er benyttet er fra 8 til 16 pt, og skalert i forhold til liten x for skrifttypen Times roman. Skrifttypene inneholder versjoner med både normal og fet skrift og med og uten seriffer.
5.000 medlemmer av Norges blindeforbund i aldersgruppen fra 18 år ble tilskrevet med forespørsel om å delta i en lesetest utført i eget hjem. 830 besvarte testen.
Et 50 siders hefte bestående av 500 ca. tre linjers tester med varierende skrifttyper, skriftstørrelser og kontraster ble forespurt besvart. Linjeavstand var 1,20. Arktypen som ble benyttet var UPM Fine Woodfree, med Gloss fra 5 til 15 målt i en vinkel av 75o, målt etter TAPPI-metoden. Testen besto i å krysse av på om hver enkelt tekst var «lett lesbar», «lesbar med litt besvær», «lesbar, men vanskelig» og «ikke lesbar». Tillatte hjelpemidler under testen var ekstra belysning, lupe, lupelampe og briller. Digitale hjelpemidler som skanner teksten og framstiller den med andre farger, skrifttyper eller kontraster var ikke tillatt. Type hjelpemiddel ble oppgitt. I tillegg ble det krysset av for typer synslidelser. Av de som besvarte testen var det kun tre testpersoner som kun hadde én synslidelse. Kriteriet for å delta var at man har en diagnostisert synslidelse men er i stand til å lese trykt tekst i sitt eget hjem. | nb_NO |
