Bruk og nytte av LCA i norske bedrifter

Abstract

En spørreundersøkelse om bruken og nytten av LCA i norske bedrifter ble utført i løpet av 2001 og 2002. Resultatene fra undersøkelsen skal gå inn i et prosjekt hvor samfunnsøkonomer og folk med naturvitenskapelig bakgrunn sammen skal utvikle en metodikk for å best mulig beregne miljøbelastninger fra industriell virksomhet. 233 bedrifter ble kontaktet, hvorav 40 hadde gjennomført LCA i en eller annen grad. Av disse leverte 22 bedrifter svar på et detaljert spørreskjema. Ikke alle bedriftene fylte ut svar på alle spørsmålene.

Det lave antallet bedrifter som har utført LCA er et av de viktigste resultatene fra undersøkelsen. Det kan tyde på at flertallet av norske bedrifter ikke ser nytten av å bruke LCA som verktøy. Selvfølgelig kan det også skyldes at livsløpsvurderinger er en såpass nyutviklet metodikk. De aller fleste bedriftene angir det å være på forkant som en av de viktigste motivasjonskildene for å sette i gang arbeid med LCA, og det later til at dette har blitt oppfylt.

75 % av bedriftene i undersøkelsen har mer enn 100 ansatte, og ingen har færre enn 20. Foreløpig er altså LCA brukt i større bedrifter. Dette kan ha sammenheng med den mengde ressurser som trengs for å gjennomføre en LCA, og også det faktum at livsløpsvurderinger er en systemanalyse hvor mindre bedrifter ikke ser samme nytten som større. Uansett viser det et behov for å utvikle en metodikk som er lettere tilgjengelig. Bedriftene har svart at det viktigste kriteriet ved LCA som metode er at den er rask og enkel å gjennomføre, noe som underbygger det foran nevnte.

Litt over 2/3 av bedriftene angir at de har oppnådd fordeler som følge av å bruke LCA. Når fordelene veies opp mot utgiftene blir bildet noe mer nyansert. Da svarer åtte bedrifter at de ikke vet om fordelene har oversteget utgiftene, syv bedrifter at fordelene har vært større og 4 bedrifter at utgiftene har oversteget fordelene. De viktigste fordelene har vært bedre intern kompetanse, bedre produkter, konkurransefordeler og hjelp til utforming av miljøpolicy.

Bedriftene later ikke til å ha hatt store problemer med å gjennomføre livsløpsvurderinger. De fleste har funnet det enkelt å definere funksjonell enhet og samle inn data for de fleste livsløpsfasene. Litt vanskeligere har det vært å avgrense systemet, å allokere og å samle inn data for bruks- og avhendingsfasen. Bare vekting mellom ulike miljøeffekter er uttalt å være ”veldig vanskelig”. Dette er et område der det kan være behov for å utvikle enklere og bedre metodikk.

Innsamling av data for faser utenfor bedriftene har stort sett basert seg på LCA-databaser. Det ville være en fordel om andre bedrifter i verdikjeden kunne involveres og levere data for sine prosesser. Det kan både gjøre livsløpsvurderingen riktigere og gjøre det lettere å implementere forandringer som følger av resultatene fra vurderingen.