| dc.description.abstract | Denne oppgavens formål er å belyse de funn som er gjort i analyse av data som er samlet inn i forbindelse med gjennomføringen av Frisklivsbølgen som er et helsefremmende tiltak gjennomført av Sunndal kommune. Denne oppgaven tar for seg utfallsvariablene jobbengasjement og samarbeid i arbeidsgruppen som predikert gjennom deltakelse på Frisklivsbølgens aktiviteter og fellesturer. Samt om det har skjedd en endring fra første måling i 2013, omtrent et halvt år etter oppstart og i 2015, omtrent et halvt år etter kommunens avslutning av organiserte aktiviteter.
Årsaken til at dette er viktig er for å evaluere om helsefremmende tiltak er effektive i sin gjennomføring og måloppnåelse. Det er uansett en viktig oppgave for arbeidsgivere å fremme de ansattes helse på en god måte og det er forbundet med en rekke helseeffekter og organisatoriske fordeler på sikt. Inaktivitet medfører stor risiko for sykdom og dårlig helse over tid, og Norges befolkning er på langt nær så aktive som anbefalt. Ved å fremme ansvar for egen helse og å motivere til fysisk aktivitet gjennom arbeidsplassen legger man opp til sosial støtte til gjennomføring og ressurser til deltakelse.
JD-R modellen og COR teorien er benyttet for å henvise til de ressurser man oppnår ved deltakelse og for å bygge opp fundament for jobbengasjement og samarbeid. JD-R modellen er utviklet som en modell for å vise balansen mellom psykologiske jobbkrav og ressurser og passer godt til å belyse de ressurser man kan oppnå gjennom fysisk aktivitet. COR er tatt med for å illustrere de vinninsspiralene fysisk aktivitet kan bidra til i form av bedre helse, bedre kondisjon og sosial støtte som ressurser som er viktig i arbeidshverdagen. Dårlig helse på grunn av inaktivitet over lang til kan blant annet bidra til tap av motivasjon og livsstilssykdommer.
Litteraturstudiet gjort i forbindelse med oppgaven finner at det er uenighet i effektiviteten av denne typen helsefremmende tiltak. Noen finner at de har oppnådd ønskede effekter, mens andre finner ingen signifikante effekter som i denne studien. De fleste påpeker derimot at det er positivt å fremme fysisk aktivitet og at dette har positive effekter som bedre helse og mindre sykefravær på lang sikt dersom man klarer å oppnå motivasjon til gjennomføring og opprettholdelse av den fysiske aktiviteten over tid. Det er derimot få som har gjort oppfølgingsstudier over tid for å finne disse effektene. Resultantene kan ikke vise til noen signifikant økning i jobbengasjement eller samarbeid fra tidspunkt en til andre gjennomføring.
Resultatene finner heller ikke støtte for deltakelse på aktiviteter og fellesturer som prediktor for engasjement eller samarbeid. Det 3 kommer derimot frem at subjektiv helse predikerer både jobbengasjement og samarbeid og jobbengasjement og samarbeid predikerer hverandre.
Diskusjonen tar opp i hvilken grad implementering var gjort optimalt og hvordan det er mulig å motivere til høyere deltakelse, da det i Frisklivsbølgen etter hvert ble en lavere deltakelse som etter hvert medførte stopp i aktiviteter. Diskusjonen tar også opp de ressurser som muligens er ervervet gjennom deltakelse og som kan være positive utfall på sikt for både engasjement, samarbeid og helsen. | nb_NO |
