| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Nedsatt hørsel er en av de vanligste funksjonsnedsettelsene i verden i dag, og forekomsten av hørselstap i befolkningen er økende. En hørselsnedsettelse kan føre til en rekke negative konsekvenser, - fysisk, psykisk og sosialt. Mennesker med nedsatt hørsel har større risiko for redusert deltakelse både i yrkeslivet og sosialt, enn normalthørende. Nedsatt hørsel er en funksjonsnedsettelse som ikke er synlig for omgivelsene, og det er et behov for å forstå utfordringene disse menneskene opplever i arbeidslivet. Målet med denne studien er å forstå hvordan et hørselstap påvirker arbeidshverdagen og betydningsfulle forhold for arbeidsdeltakelse hos mennesker med nedsatt hørsel.
Metode og utvalg: Data til studien er innhentet gjennom to fokusgruppeintervju med 5 deltakere på hvert intervju. Alle informantene har hørselstap og er innhentet via en database med «profesjonelle pasienter» tilgjengelig ved studieprogram audiologi, NTNU. Analysen er utført med en fenomenologisk tilnærming.
Resultat: Informantene i studien beskriver arbeidshverdagen med en hørselsnedsettelse som slitsom, og virker å skyldes en kontinuerlig kamp for kontroll i mange situasjoner på jobb. De unngår deltakelse spesielt i sosiale settinger på jobb, som virker å skyldes at det er situasjoner med liten grad av kontroll over informasjonen rundt dem. Å oppleve kontroll i samtalesituasjoner og kontroll over egen arbeidshverdag virker å være gunstig for arbeidsdeltakelse. Strategier for å oppnå kontroll ser ut til å være viktig for å mestre arbeidsoppgaver, beskytte en sosial identitet og begrense stigmatiserende reaksjoner fra omgivelsene. Informantene beskriver hørselsnedsettelsen som en langvarig prosess. Det tar tid å innse og erkjenne hørselsnedsettelsen, og å være åpen om utfordringer og behov for omgivelsene. Tidspunktet for å søke hjelp virker vanskelig for informantene å identifisere. Åpenhet rundt hørselsnedsettelsen virker som et problematisk stadium i prosessen, der egne og andres stigmatiserende holdninger ser ut til å være en barriere for åpenhet og å søke rehabilitering. Terskelen for å ta steget inn i en stigmatisert gruppe virker å være stor. Studien indikerer at en hørselsnedsettelse i arbeidslivet kan være et hinder for fullstendig deltakelse faglig og sosialt på jobb, og at behovene de har ikke blir møtt, til tross for instanser og regelverk som skal ivareta disse behovene. Det virker som det meste av ansvaret for å mestre arbeidshverdagen ligger på personen med hørselstap selv, i alle deler av hørselstapsprosessen. | nb_NO |
