| dc.description.abstract | Denne studien belyser ungdom med innvandrerbakgrunn i Norge sin stemme. Fokuset er på hvordan disse ungdommene opplever tilhørighet i Norge. Studien viser flere ulike arenaer hvor ungdommene opplever tilhørighet, som for eksempel på skole eller i religiøse miljøer. Hvordan de ulike arenaene påvirker følelse av tilhørighet, og hvordan ungdommene i sin helhet opplever tilhørighet i Norge vil belyses.
Det overordnede perspektivet er et mestringsperspektiv, og da spesielt Antonovsky´s modell ”Opplevelse av sammenheng”. Andre teoretiske perspektiver jeg har brukt er sosial kapital, kulturteori, samt teorier rundt relasjoner og sosiale behov. Hvordan ungdommene tar egne grep i hverdagen for å få opplevelse av sammenheng vil belyses, samt refleksjoner rundt situasjoner hvor denne opplevelsen av sammenheng kan tenkes å være fraværende og hvorfor det er slik. Mestringsperspektiv er overordnet perspektiv gjennom analyse av datamateriale. Hvilke strategier utvikler ungdommene for å forstå den nye hverdagen? Dette er spørsmål jeg vil besvare i denne oppgaven.
Ungdommene som har kommet til Norge har nå store karrieremessige ambisjoner, men noen er også bekymret for bildet som media skaper av noen innvandrere. Det fører til en bekymring vedrørende om de blir kastet ut som følger av andre innvandreres dårlige oppførsel. Ungdom med innvandrerbakgrunn ønsker å få norske venner som kan lære dem språk og kultur. Venner med samme bakgrunn som dem selv oppleves gjerne som positivt for etnisk identitet. De kan opprettholde språk, kultur og religion. Det er imidlertid også mindre positive sider ved dette som at fravær av etnisk norske venner kan føre til at hele integreringsprosessen går tregere og at tilhørighetsfølelse i landet kanskje er fraværende. Samtidig gir vennskap til andre fra samme land en tilhørighetsfølelse som er vanskelig å oppnå med etnisk norske. Ungdommene i denne studien har svært begrenset med norske venner, dette har de flere ulike forklaringer på. Studien viser ikke fortellinger om diskriminering eller rasisme, men det drøftes rundt om kanskje ungdommene allikevel opplever en form for ekskludering.
Språklige utfordringer en del av ungdommenes hverdag, og alle uttrykker at de har store ambisjoner om å beherske språket. Vi vil se hvilken betydning skolen har i form av om de går i klasser med bare andre innvandrere, eller om de har daglig kontakt med etnisk norske ungdom.
Studien belyser tre ulike skoler, og hvordan ungdommene opplever å gå på disse skolene. Inkludering handler ikke bare om inkludering mellom dem som har flyktet til Norge og dem som er etnisk norske. Ungdommene i studien beskriver også hvordan de blir inkludert av ungdommer med forskjellig innvandrerbakgrunn og hvordan det er spennende å bli kjent med folk fra andre kulturer. Kulturelle forskjeller kan føre til at innvandrere stiller spørsmål ved hvordan det egentlig er meningen at de skal oppføre seg. Alle informantene i denne studien ser ut til å ha lært seg mye av de uskrevne reglene og de klarer seg veldig bra i hverdagen. Sånn sett er det dem selv som har tatt ansvar for å tilpasse seg, framfor at majoriteten har tilpasset seg dem. Vi vil se i denne studien at de ikke har forventninger om at etnisk norske skal hjelpe til i integrasjonsprosessen. De ser det som at det er dem selv som må gjøre jobben for å finne sin plass i sitt nye land. | nb_NO |
