| dc.description.abstract | Bakgrunn: Politiske føringer gir signaler om at helsetjenestene skal fokusere på brukermedvirkning og anvende kunnskapsbasert praksis i sin virksomhet. Studier viser at ergoterapeuter er på vei mot en kunnskapsbasert praksis. Ergoterapeuter benytter daglige aktiviteter ved kartlegging og opptrening etter sykdom. Et ledd i dette er observasjoner på treningskjøkken. Det er gjennomført få studier i Norge om ergoterapeuters erfaringer, valg, resonnementer og dokumentasjonsrutiner ved observasjoner på treningskjøkken.
Hensikt: Undersøke ergoterapeuters erfaringer ved observasjoner av pasienter med kognitiv funksjonssvikt i aktiviteter på treningskjøkken. Innen dette feltet ble deres erfaringer ved valg av aktiviteter og anvendelse av observasjonsverktøy, dokumentasjon av funn etter observasjoner og emnet samarbeid, undersøkt.
Metode: Studien var en kvalitativ intervjustudie med semi-strukturerte intervju av åtte ergoterapeuter. Informantene var ansatt i kommunale rehabiliteringsavdelinger og ved sykehus. Alle deltagerne hadde erfaring med arbeid innen kognitiv funksjonssvikt. Funnene ble analysert med bruk av Creswell (2007) sin metode for fenomenologisk analyse.
Resultat: Deltagerne erfarer mangel på tid som vesentlig faktor og ramme ved planlegging og gjennomføring av observasjoner, samt ved valg av metode og redskap ved observasjoner på treningskjøkken. Deltagerne anvender stort sett hjemmelagede observasjonsverktøy på treningskjøkken. De anvender ikke bestemte maler ved dokumentasjon etter observasjonene, men en grov inndeling i motorisk og kognitiv funksjon. Rapportene skal være kortfattede, noe deltagerne beskriver som utfordrende fordi de ønsker å beskrive aktivitetsutfordringer i større grad. Ergoterapeutene velger aktiviteter på treningskjøkken ut i fra egne -og pasientenes vaner. Aktiviteter på treningskjøkken blir ikke introdusert til pasienter med svært redusert kognitiv funksjon. Ergoterapeutene tilrettelegger for at pasientene skal oppleve mestring, der settingen også er av betydning for å skape gode relasjoner med pasientene på treningskjøkkenet. Samarbeid er av stor betydning for å oppnå god rehabilitering, gode pasientforløp og god klinisk yrkesutøvelse. Observasjoner på treningskjøkkenet gir viktig informasjon om kognitiv status, som er av betydning i samarbeidet med pasient, pårørende og tverrfaglig team.
Konklusjon: Funn i denne studien viser et behov for mer kunnskap om ergoterapeuters vurderingspraksis ved observasjoner på treningskjøkken. Her antydes også en sammenheng mellom bruk av hjemmelagede verktøy ved observasjoner på treningskjøkken, og rutiner ved utforming av rapporter etter observasjoner. For å tydeliggjøre praksis og oppnå samstemte dokumentasjonsprosedyrer, anbefales fremtidige studier om ergoterapeuters dokumentasjonsrutiner. | nb_NO |
