| dc.description.abstract | Bakgrunn: Smarttelefoner brukes i dag til en rekke formål, og en av de mange tingene som det har blitt forsket på, er hvorvidt smarttelefoner kan brukes i arbeidet mot lettere å kunne vurdere grad av gulsott hos nyfødte, en vanligvis ufarlig tilstand som debuterer 2-3 dager etter fødsel. Gulsott går vanligvis over av seg selv, men kan i alvorlige tilfeller gi permanent hjerneskade og i verste fall død ved mangelfull håndtering. Stadig kortere liggetider for nyfødte i sykehus etter fødselen gjør det nødvendig med gode rutiner for oppfølging utenfor sykehus. Diagnostisering kan i dag stort sett kun gjøres på sykehus, hvilket medfører at diagnostiseringen blir ekstra utfordrende og tidkrevende i distrikts-Norge. I utviklingsland er omfanget av problemet enda større, da det ofte foreligger en total mangel på diagnostiseringsverktøy, selv på sykehus. Gunnar Vartdal utviklet gjennom sin masteroppgave ved NTNU matematiske algoritmer for å kunne vurdere hvorvidt smarttelefoner kan brukes til å estimere grad av gulsott. Dersom denne metoden viser seg pålitelig, vil det kunne ha store positive innvirkninger både ved å kunne bidra til ressurssparing, men også til forebygging av skader og dødsfall grunnet gulsott.
Formål: Å teste sammenheng mellom estimat av bilirubinnivå målt med mobilkamera, og bilirubinnivå i blodprøver. For å muliggjøre ytterligere sammenligning med et verktøy i bruk i klinisk praksis i dag ønsket vi i tillegg å sammenligne blodprøveverdiene med målinger gjort med et transkutant bilirubinometer.
Metode og materiale: 30 friske, nyfødte barn med normal vekt i forhold til gestasjonsalder, uten noen kjente risikofaktorer for å utvikle signifikant hyperbilirubinemi. Barn med behov for avansert medisinsk behandling ble ekskludert. Etter innhenting av samtykke ble det tatt bilder med 2 ulike mobiltelefoner, og for hvert kamera ble det tatt 3 bilder i dagslys og 3 bilder med enhetens innebygde blitzfunksjon. Bildene ble tatt med barnet liggende på ryggen på et stellebord med hvitt underlag, med en avstand på ca 40 cm, med barnets sternum i sentrum av bildet. For sammenligning ble det innenfor et tidsrom på < 1t også tatt blodprøver for måling av total serumbilirubin, samt transkutane målinger. Estimatene av bilirubinkonsentrasjonen ut fra bildene har vi valgt å sammenligne med blodprøvesvaret i en korrelasjonsanalyse. For å evaluere en eventuelt systematisk over- eller underestimering av bilirubinkonsentrasjonen har vi utarbeidet Bland Altman-plott av innsamlede data, og også utført lineære regresjonsanalyser for å få en enda bedre illustrativ presentasjon av våre resultater.
Resultater: Pearson korrelasjonskoeffisient, r, mellom total serumbilirubin (TSB) og bildeanalyseresultatene (BA) er 0,40 og ikke statistisk signifikant (p > 0,05). Bland Altman-plottet viser at gjennomsnittlig differanse TSB – BA (± SD) var -24,97 (± 112,57). Gjennomsnittsdifferansen ± 1,96 SD er her lik [-245.605, 195.665]. Regresjonsanalysen for plottet TSB/BA viser som forventet en dårlig korrelasjon. Pearsons korrelasjonskoeffisient, r, mellom TSB og transkutan bilirubin (TCB) er over 0,9 (0,922) og er statistisk signifikant (p < 0,05). Bland Altman-plottet viser at gjennomsnittlig differanse TSB – TCB (± SD) var 15,93 (± 28,66), og gjennomsnittsdifferansen ± 1,96 SD er lik [72.12, -40,26]. Regresjonsanalysen av plottet TSB/TCB viser en bedre korrelasjon enn for TSB/BA.
Konklusjon: Resultatene våre for sammenligningen mellom TSB og TCB stemmer godt overens med det som har blitt målt tidligere for kommersielle bilirubinometere. For sammenligningen mellom TSB og bildeanalyseestimatene viste resultatene våre et dårlig samsvar. Korrelasjonskoeffisienten var lav, og Bland Altman-plottet kunne bekrefte dette dårlige samsvaret ved en stor og tilsynelatende helt tilfeldig spredning i datasettet. På grunn av en betydelig kalibreringsfeil kan en alternativ vei å gå videre være å utvikle et fargekalibreringskort spesialutviklet for formålet og bruke dette i en større og mer omfattende uttesting, men med de nåværende algoritmene og studiedesignet brukt i denne studien kan vi konkludere med at det foreligger et dårlig samsvar mellom estimatene fra mobil-kamera, og bilirubinnivå i blodprøver. | nb_NO |
