| dc.description.abstract | I denne oppgaven har søkelyset vært rettet mot barn med atferdsvansker i uterommet. Målet med studien har vært å søke etter erfaringer om hvilken betydning det kan ha for barn med atferdsvansker å få benytte uterommet i samhandling med andre. For å belyse min problemstilling har jeg tatt utgangspunkt i en kvalitativt forskningstilnærming, hvor datainnsamlingen har foregått gjennom semistrukturerte intervju. Jeg har intervjuet tre pedagoger ansatt ved ulike barnehager med en ute-gruppe, og som derfor har et fokus på bruk av uterommet i sin barnehagehverdag. Ut ifra mine funn og drøftinger av forskningsdeltakernes erfaringer er essensen av studien at barn med atferdsvansker ser ut til å få utfolde sin kroppslighet i uterommet. Det er ofte motorisk flinke barn, og vil derfor ha et stort utbytte av å få benytte uterommet hvor det har større muligheter for mestringsopplevelser. Det fremsto som om det i uterommet var et lavere konfliktsnivå og dermed mindre nederlag i samhandlingen med de andre barna. Konfliktsnivået ble antydet å være lavt i uterommet pga. at de atferdsproblematiske barna ikke ble like distrahert av inntrykk som kom for tett på. Det tydet også på at de atferdsproblematiske barna lettere fikk innpass i leken i uterommet. Det kunne virke til at de på denne arenaen fikk andre roller og dermed lettere ble en del av de felles aktivitetene. Selv om barn med atferdsvansker har et behov for struktur i sin hverdag, virket det til at det ustrukturerte uterommet ikke var en del av utfordringene til disse barna. | nb_NO |
