| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg betydningen tilpasningsdyktighet har på kontorbygg. Bygninger har en relativt lang levetid kontra andre investeringer og kontorbygg vil stå som en del av omgivelsene i mange tiår fremover. Den norske regjering har gjennom St 28 medelt at Norge må ha et langsiktig perspektiv på bygningspolitikk. Et slikt perspektiv kan sikre en fremtidig god økonomi og bruk av bygg.
Problemstillingen til denne er oppgaven er «hvilke betydning har tilpasningsdyktighet for kontorbygg?»
Ut ifra problemstillingen er det utledet 3 forskningsspørsmål:
4. Hvorfor er det viktig å fokusere på tilpasningsdyktighet i et kontorbygg?
5. Hva gjør kontorbygg tilpasningsdyktige?
6. Hvilke erfaring har man med tilpasningsdyktighet?
Oppgaven baserer seg på kvalitativ data som er samlet inn gjennom fire ulike casestudier. Til hvert case er det intervjuet en representant fra eiersiden og en involvert arkitekt. I tillegg til dette er det gjort undersøkelser i plantegninger og annen relevant dokumentasjon.
Tilpasningsdyktighet handler ifølge teorien om fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Dette går i korte trekk ut på byggets evne til å imøtekomme endringer. Dette kan gjøres gjennom å dele opp, bygge på, endre fysiske strukturer eller endre bruksmåten gjennom møblering.
Denne oppgaven avdekker et gap mellom begrepsapparatet som er forklart i teorien og det som blir brukt i bransjen. Det er i veldig liten grad gjennomført livsløpsplanlegging i de fire casene. Selv om dette er tilfellet så er et langsiktig perspektiv på bygningen absolutt tilstede. Tilpasningsdyktighet blir i stor grad fokusert på og påvirker kontorbygget gjennom bruken og økonomien. Oppgaven trekker frem hvordan en bedre forståelse av begrep eventuelt vill gjøre det enklere å oppnå et mer tilpasningsdyktig utfall. | nb_NO |
