Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHøyland, Karin
dc.contributor.authorDanbolt, Åse B
dc.date.accessioned2016-11-23T17:45:52Z
dc.date.available2016-11-23T17:45:52Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2422757
dc.description.abstractINNLEDNING: Statsbygg har som mål å ha fornøyde kunder. Hensikten med oppgaven er å undersøke om det er sammenheng mellom universell utforming (uu) og tilfredshet ved høyskoler som er Statsbyggs leietagere og kunder, og generelle brukere av byggene. Det er i tillegg rettet spesielt fokus på høgskolenes kundegruppe studenter med funksjonsnedsettelser. Problemstilling: Er det sammenheng mellom universell utforming og brukertilfredshet i høgskolebygg? Forskningsspørsmål 1: Hva er definisjon, verdigrunnlag og overordnede føringer vedrørende universell utforming? Forskningsspørsmål 2: Hvilke svar kan kundeundersøkelsene til Statsbygg gi oss om sammenhengen mellom uu og brukertilfredshet ved de aktuelle høgskolene? Forskningsspørsmål 3: Er det samsvar mellom uu-tiltak og studenter med funksjonsnedsettelsers opplevde barrierer? LITTERATUR: Alle Statsbyggs arbeids- og publikumsbygg skal være universelt utformede innen 2025. Verdigrunnlaget til uu handler om likeverd og likestilt deltagelse, uu fjerner barrierer som hindrer dette. Det finnes ulike uu-definisjoner i lover, forskrifter, standarder og handlingsplaner. Det benyttes ulike begreper og det problematiseres skjønnsmessig vurdering på hvem og hvor mye som omfattes av definisjonen; «alle», «i så stor utstrekning som mulig» eller «flest mulig». Ulike typer funksjonsnedsettelser kan ha motstridende behov. Det kan være utfordrende og medføre prioriteringer mellom grupperinger, noe som kan innebære etisk problemstillinger. Litteraturstudiet viste at uu er tydelig implementert i statlige føringer og i lovverk som gjelder høyere utdanning. I hovedsak ivaretar måloppfyllelse av krav opplevde barrierer, likevel er ikke lokalisering, sanselige kvaliteter, rom for hvile og plass til hjelpemidler godt nok ivaretatt. Gode løsningsvalg krever i tillegg til oppfyllelse av regelverk, bevissthet rundt detaljering, lokalisering, tverrfaglighet, innsikt i bruk og i ulike brukerperspektiv. Fasilitetsstyring (FM) handler om å sikre funksjonelle lokaler og understøtte brukeren av byggets behov. METODER: I tillegg til litteraturstudie har de kvantitative metodene vært datainnsamling fra Statsbyggs kundeundersøkelser og Bygg for alle. Bygg for alle er Statsbyggs elektroniske verktøy for uu i bygg, der er krav fra TEK og norske standarder. Metodene er kombinert med de kvalitative metodene dybde-intervju og gåturer. F1 er i hovedsak besvart ved litteratursøk. F2 er besvart med litteratursøk og høgskolenes svar på fire utvalgte spørsmål i Statsbyggs kundeundersøkelser i 2010, 2012 og 2014. F3 er besvart ved litteratursøk, datainnsamling fra Bygg for alle, dybdeintervju og gåturer med studenter som har funksjonsnedsettelser. Kombinasjon gir metodetriangulering og dataene er vurdert å ivareta validitet. Innsamlet data fra kundeundersøkelser og Bygg for alle er vurdert pålitelige, med høy reliabilitet. Den subjektive informasjonen fra dybdeintervju og gåturer gir erfaringer fra førstehåndsperspektivet. Metodesammensetningen er vurdert relevant for å besvare om det er sammenheng mellom uu og brukertilfredshet i høgskolebygg. RESULTATER: Statsbyggs kundeundersøkelser viser økning i poengscore i takt med graden av uu på de fire utvalgte spørsmål om tilfredshet, omdømme, tilgjengelighet (uu) og lokalenes funksjonalitet. Kundene i kundeundersøkelsen og formell kunde for Statsbygg er høgskolene som institusjon. Undersøkelsene besvares av Statsbyggs kontakter ved høgskolen. Bygg for alle viser at flest uu-tiltak er knyttet til heis, dører, HCWC, lys, håndlist, rampe, kontrast/markering, uteareal og adkomst, inngang, trapp, skilt, lyd og teleslynge, skranke, HC-parkering, varsling og betjeningshøyde. Intervju og gåturer viser at uu-tiltakene fra Bygg for alle i det store og hele er i samsvar med behov. Det fremheves at løsningsvalgene må oppleves normale i bruk. I tillegg bør skoler legges sentralt og nødvendige funksjoner lokaliseres i tilknytning til hverandre. Videre må det være fokus på detaljer, avsettingsplass for hjelpemidler, forståelse for funksjoner og for at ulike funksjonsnedsettelser gir ulike behov. Det var størst tilfredshet der det er ferdig universelt utformet. DISKUSJON: Universell utforming skal gi mulighet til likeverdig deltagelse, til tross for ulikt funksjonsnivå eller funksjonsnedsettelser. Dette verdigrunnlaget er utfordrende når behov og barrierer oppleves ulikt. Litteratur peker på at universelt utformede bygg i det store og hele fungerer, men det er likevel utfordringer knyttet til lokalisering, sanselige kvaliteter, rom for hvile/avsettingsplass for hjelpemidler og detaljfokus. Dette underbygges av uu-tiltak fra Bygg for alle, intervju og gåturer. Kundeundersøkelsene viser at høgskolevirksomheten er mer tilfredse etter uu. Dette samsvarer med intervju og gåturer hvor tilfredsheten er størst der det er ferdig universelt utformet. FM-tankegangen med fokus på funksjonelle lokaler og å understøtte behovet institusjonen i bygget har, videreføres i verdigrunnlaget til uu. På denne måten setter uu forutsetninger om at bygget skal understøtte også de behovene brukerne med funksjonsnedsettelser har. Undersøkelsene viser at det gir økt tilfredshet. KONKLUSJON: Det er klar og entydig sammenheng mellom oppgradering til uu og tilfredshet i de undersøkte høgskolebyggene, uu gir økt tilfredshet både generelt og spesielt. ANBEFALINGER: Studere flere bygningsmasser og leietagere for å undersøke om resultatet kan generaliseres. Undersøke om uu kan ivaretas bedre i NS 3424 Tilstandsanalyser av byggverk.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleEr det sammenheng mellom universell utforming og brukertilfredshet i høgskolebygg?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Architecture and design: 140nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel