| dc.description.abstract | Innredninger av kjellere under terreng har vært å betrakte som risikokonstruksjoner. Byggefeil har medført helseplager, og privat - og samfunnsøkonomiske kostnader. Det er nødvendig med riktig og god kompetanse hos dem som planlegger og utfører arbeidene, for å unngå problemer. Utbedringskostnadene har vært store.
Over tiår har lovgiver kommet med strengere regler, hvor hensikten har vært å skape bedre boliger. Byggepraksis er i kontinuerlig endring, og det snakkes nå om plusshus og passivhus stadig oftere. Samfunnet viser vilje til forbedring ved å bruke ny kunnskap ved boligbygging.
Samtidig har vi fått ny regjering, som myker opp reglene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Flere skal kunne utføre arbeid i egen bolig, uten å søke. Det blir enklere for huseierne å innrede kjellere blant annet til utleie. Ved ombygging av et gammelt hus, trenger ikke lenger huseier forholde seg til de samme reglene som for nybygg. Lokalgodkjenningen er tatt vekk og erstattet med en egenerklæring eller sentralgodkjenning. Etablering av nye våtrom i hovedareal er ikke lenger søknadspliktig.
Det fryktes at endringene vil føre til at antall byggefeil vil tilta, og at dette har en årsakssammenheng med at innredningen i kjelleren gjøres i ettertid. Antakelig vil omfanget av avvik og alvorsgraden av feil være størst når boligeier selv har utført arbeidet. Følgene av de nye liberale byggereglene kan bli at stadig flere boligeiere vil havne i retten, og da særlig etter at boligen skifter eier. Jeg erfarer at konfliktnivået allerede i dag er høyt. Det er heller ikke usannsynlig at noen boliger får dårligere inneklima, fordi eierne nå vil velge å legge standard på lavest mulig lovlig nivå ved ombygging, fremfor å velge de løsningene som brukes ved nybygg.
De første forskningsspørsmålene i denne masteroppgaven var å finne ut hva som er de vanligste feil og manglene som oppstår ved innredning av kjellere, og når og hvordan disse blir oppdaget. Like sentralt var det å finne ut hvorfor feil og mangler oppstår. Et sentralt forskningsspørsmål var å finne ut om kunnskapsnivået hadde endret seg hos selvbyggerne og de profesjonelle aktører, slik vi unngikk å oppleve like feil igjen. Hovedmålet til oppgaven var å finne forslag til regelendringer, tilsynsordninger eller andre tiltak som kan bidra til at det blir slutt på disse ”kjellerproblemene”. Det har vært en ambisjon om å kunne bidra til å styrke forståelse for de utfordringer som er knyttet til å innrede underetasjen. Jeg satte opp følgende problemstillinger:
1. Er der flere forekomster av feil og mangler i kjellere, når underetasjen er innredet etter at boligen er bygget, enn om kjelleren ble innredet på byggetidspunktet?
2. Er mangler og feil mer alvorlige, dersom kjelleren er innredet i ettertid?
Forventningene var å finne at der er færre feil og mangler i kjellere som ble innredet samtidig som boligen ble bygget. Jeg forventet også å finne at mangler og feil var mer alvorlige dersom kjelleren er innredet i ettertid.
Gjennomføringen av oppgaven ble fordelt over fire faser; planlegging, innhenting og sammenstilling av data, analyse og bearbeiding og sist rapportskriving med innlevering sommeren 2016. Disse fasene var delvis overlappende. Prinsippene i konstruktiv forskningsmetode ble brukt i forskningen. Det ble gjennomførte et dypdykk i tilgjengelig litteratur, for å få et godt teoretisk fundament. Videre undersøkte jeg eksisterende empiri, det vil si analyser av tallmateriale som er innhentet av andre som var relevant for mitt forskningsarbeid. Siste post i innhenting av data var dybdeintervjuene av personer fra ulike deler av bransjen. Metodetriangulering ble benyttet for å få treffsikre funn. Metodene gav svar på forskningsspørsmålene og problemstillingene, og jeg kom frem til forslag til tiltak som vil forebygge utfordringer og problemer i fremtiden.
Ikke overraskende fant jeg at fukt var det største problemet. Fukt kan ligge skjult bak vegger/gulv lenge før det oppdages. Feil kan også bli oppdaget kort tid etter at skaden har skjedd. Stor radonforekomst, dårlig utsyn, lav takhøyde, feil isolasjonsbruk er andre eksempler som reduserer bokvalitet. Det var oftest boligeier selv som oppdaget feilen.
Årsakene til at kjellere er mer utsatt for mangler og feil skyldes prosessrelaterte årsaker. Økonomi og kunnskap står sentralt. Samtidig er årsakssammenhengen sammensatt, og den kan sjelden forklares med en ting alene. Der hvor det finnes feil, er det ofte flere utfordringer og problemer. Forskningen viste at fagpersoner i byggebransjen har den ekspertkompetansen de skal ha, og at det store bilde er at denne kunnskapen blir riktig brukt. De mange selvbyggende privatpersonene er en større utfordring. Det er de selverklærte ekspertene som gjør de største feilene. Kommunene følger nok ikke selvbyggerne godt nok opp.
Mitt forslag til løsning er at kommunene i større grad blir pålagt å føre tilsyn med selvbyggere som innreder kjellere. Jeg tror at samfunnet er best tjent med at det etableres (inter-)kommunale kunnskapsrådgivere, som kan veilede selvbyggerne til å søke kunnskap fra mange og varierte kunnskapsspredere, for eksempel Enova, husbanken, Sintef, isolasjonsprodusenter med flere. Det viktigste for myndigheten er å forebygge. | nb_NO |
