| dc.description.abstract | Byggenæringen i Norge har et stort potensiale for å redusere kostnadene ved prosjektering og bygging, og det er behov for å se på nye gjennomføringsmodeller for å øke samhandlingen mellom partene i prosjektene. Lædre (2006) viser at valgene i tidligfasen i prosjekter har stor påvirkning på den indre og den ytre effektiviteten.
Partnering eller samspill er i økende bruk i byggeprosjekter, og Bennett og Jayes (1995) viser til partnering som en ledelsestilnærming brukt av to eller flere parter for å oppnå spesifikke forretningsmål ved å maksimere effektiviteten av hver enkelt deltakers ressurser. Partnering eller samspill vil derfor kunne bidra til å redusere kostnader og øke effektiviteten i byggeprosjekter. Konsekvensene av samspill i forhold til indre og ytre effektivitet i et prosjekt er lite beskrevet i eksisterende teori, og det er derfor et behov for å identifisere hva eksisterende teori og empiri sier om forventet økt effektivitet ved bruk av samspill og partnering i byggeprosjekter.
Det er derfor interessant å undersøke hvilke samspillselementer som er anbefalt benyttet i eksisterende forskning og litteratur, og hvilket bidrag det forventes at disse elementene har på et prosjekts indre og ytre effektivitet. I oppgaven har jeg valgt å studere byggeprosjekter i OBOS gjennomført som samspillsprosjekter.
Det første formålet med oppgaven er å finne en definisjon på samspill, for deretter å identifisere anbefalte samspillselementer i litteraturen. Oppgavens andre formål er å identifisere hvilke av de anbefalte samspillselementene som er benyttet, samt å gjennomføre en analyse av hvilke samspillselementer som bidrar til økt indre og ytre effektivitet.
Oppgavens tredje formål er å gi en anbefaling av hvilke samspillselementer som bør benyttes. Formålet med oppgaven er oppsummert i følgende tre forskningsspørsmål:
FS 1: Hvilke samspillselementer er benyttet i gjennomføringen av byggeprosjekter i OBOS?
FS 2: Hvilke elementer bidrar til økt indre effektivitet og hvilke elementer bidrar til økt ytre effektivitet i gjennomføringen av byggeprosjekter i OBOS?
FS 3: Hvilke samspillselementer bør benyttes i gjennomføringen av byggeprosjekter i OBOS?
Valg av metoder er i hovedsak gitt av tilgang på informasjon og tilgjengelig tid til undersøkelser. Formålet med oppgaven er å kartlegge prosjektdeltakernes oppfatning, og det ble valgt kvalitative metoder. For å finne svar på problemstillingen ble det først gjennomført et litteraturstudie samt et internt dokumentstudie i OBOS. Formålet med litteraturstudiet har vært å identifisere anbefalte samspillselementer i eksisterende forskning, samt kartlegge hvilken bidrag til økt effektivitet det forventes at samspillet gir. Videre ble det gjennomført et casestudie av 8 prosjekter i OBOS med spørreundersøkelse og intervju for å først identifisere bruk av samspillselementer og deretter kartlegge prosjektdeltakernes oppfatning av samspillselementenes forventede bidrag til økt effektivitet. Funnene i litteraturstudiet er sammenstilt i en matrise som viser de ulike anbefalte elementene i et samspill. For å presentere resultatene i casestudiet er det benyttet en samspillmatrise som beskriver hvilke av de anbefalte samspillselementer som er benyttet, og hvilke av de benyttede elementene som har bidratt til økt indre og ytre effektivitet i prosjektene.
Oppgavens første formål er oppsummert i tabell 2.10, som viser samspillselementer anbefalt i litteraturen. Listen er basert på matrisen som er utarbeidet av Haugseth et al (2014) og videreutviklet av Tingdal Tune (2015).
Matrisen i tabell 4.1 viser hvilke samspillselementer som er benyttet i de undersøkte prosjektene i OBOS. Tabell 4.2 viser respondentenes forventning om hvilke av de benyttede samspillselementene som har bidratt til økt indre effektivitet, og tabell 4.3 viser respondentenes forventning om hvilke av samspillselementene som har bidratt til økt ytre effektivitet.
Et funn er at det eksisterer en egen samspillsmodell for byggeprosjekter i OBOS, og de samspillselementene som er definert som obligatoriske i samspillsprosjekter i OBOS er vist i tabell 6.1. Et annet funn er at samspillselementene i denne modellen ikke samsvarer med kravene Eriksson (2010) stiller til hvilke elementer som må benyttes for at et prosjekt kan kalles et partneringprosjekt. Et tredje funn er at det er tidlig kontrahering av entreprenør, funksjonsbeskrivelse og totalentreprise basert på samspill som av respondentene er vurdert til å gi størst bidrag til økt indre effektivitet i prosjektene, mens det er tidlig kontrahering av entreprenør, funksjonsbeskrivelse og godtgjørelse av samspillet som er vurdert til å gi størst bidrag til økt ytre effektivitet. Et fjerde funn er at det er liten sammenheng mellom benyttede samspillselementer og forventet bidrag til økt ytre effektivitet av disse. Et femte funn er at dokumentstudiet viser at det er klare føringer i den generelle prosjektstrategien i OBOS for hvordan prosjekter skal gjennomføres, og at dette i stor grad påvirker valg av samspillselementer. Et siste funn er at suksesskriteriene for samspill er angitt av respondentene til å være etablering av tillit og felles mål, samt gjensidig forpliktelse og tilstrekkelig tid til samspillet.
Resultatet av oppgavens andre formål er vist i tabell 6.1, som viser hvilke samspillselementer som inngår som obligatoriske samspillselementer i samspillsprosjekter i OBOS. I tabell 6.2 er de samspillselementene som i størst grad bidrar til økt indre effektivitet vist i rangert rekkefølge, og i tabell 6.3 er de samspillselementene som i størst grad bidrar til økt ytre effektivitet vist i rangert rekkefølge.
Resultatet av oppgavens tredje formål er vist i tabell 6.4, hvor samspillselementene som anbefales benyttet i fremtidige samspillsprosjekter i OBOS er vist i rangert rekkefølge basert på hvor mange som har benyttet samspillselementet, hvilket bidrag dette har gitt til økt indre og ytre effektivitet, samt hvilke elementer som i eksisterende forskning er anbefalt og har forventet størst effekt på økt effektivitet. | nb_NO |
