| dc.description.abstract | Høye byggekostnader og lav produktivitet er to av byggenæringens største utfordringer. Det er et ønske i næringen om at produktiviteten skal forbedres og kostnadene skal reduseres. Reduksjon av sløsingen i produksjon antas å redusere kostnadene og øke produktiviteten. Det hevdes også at mindre sløsing skal bidra til bedre flyt i produksjonen. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke og forstå sammenhengen mellom sløsing og flyt i produksjon, og bidra til at flyten forbedres og sløsingen reduseres.
Masteroppgaven er utført med Skanska Norge AS som ekstern samarbeidspartner.
Rapporten er et resultat av en litteraturstudie og dybdeintervjuer. Litteraturen er i hovedsak avgrenset til bygg og anleggsrelatert litteratur. Ti dybdeintervjuer ble gjennomført i forbindelse med masteroppgaven. Resultatene fra fem intervjuer gjort i forbindelse med en prosjektoppgave, gjennomført høsten 2015, ble inkludert i resultatene.
Det mangler en omforent forståelse i teorien av både flyt og sløsing. Begge begrepene har streke intuitive kvaliteter, noe som gjør det mulig å utvikle og benytte metoder og verktøy som skal bidra til en forbedring av flyt og reduksjon av sløsing. I produksjon forbindes flyt ofte med god fremdrift og uhindrede aktiviteter. Sløsing forbindes ofte med ineffektiv ressursbruk og ineffektive prosesser i produksjon.
Forbedringspotensialet er stort når det kommer til sløsing i produksjon. Det sløses med både tid, materialer og andre resurser, noe som også fører til at det sløses med penger. Undersøkelser tyder på at 10 20 % av innkjøpte materialer ender som avfall og mellom 10% og 30% % av arbeidstiden kan gå bort til sløsing. For å redusere sløsing i produksjon er det viktig at ta tak i de årsakene til at det sløses. Planleggingsarbeidet, prosjekteringen, innkjøp, holdninger og verdier er noen årsaker til at det sløses. Hindringer i produksjon er også en viktig årsak til sløsing.
Bruk av planleggingsverktøy som Last Planner System skal bidra til at produksjonen ikke hindres, og dermed vil sløsing oppstå som følge av hindringer. Taktplanlegging og skråstekplanlegging er også metoder som kan redusere sløsing, ved at sløsing med tid synliggjøres i planleggingen. Dette er metoder og verktøy som også skal bidra til bedre flyt i produksjon.
Det er en sammenheng mellom sløsing og flyt i produksjon. Hindres produksjonen kan det føre til making-do situasjoner, venting, unødvendig bevegelse og ineffektiv arbeid blant annet. Dette vil føre til sløsing med tid, ettersom tiden ikke brukes direkte eller indirekte til å produsere. I slike situasjoner oppfattes ofte flyten i produksjon som mangelfull. Tidsbruken påvirker dermed hvordan flyten i produksjon oppfattes. | |
