| dc.description.abstract | Forskning viser en høy forekomst av barn som vokser opp i hjem der én eller begge foreldrene har en psykisk lidelse. Flere barn lever under risikofylte forhold som kan skade deres helse og utvikling, noe som viser viktigheten av å rette oppmerksomheten mot denne gruppen. Konsekvenser av foreldrenes psykiske lidelser kan være sosiale og emosjonelle vansker, lavt selvbilde, svak identitetsutvikling og selvutslettende personlighetsstrekk. Imidlertid vil konsekvensene variere i omfang, avhengig av blant annet barnets sårbarhet og lidelsens alvorlighetsgrad. Jeg har valgt å sette fokuset på unge voksne som har vokst opp med psykisk syke foreldre for å få innsikt i temaet fra et barns perspektiv.
Resultatene av studien viser at barn av psykisk syke ikke blir møtt med den anerkjennelsen og forståelsen de har behov for. Funnene viser et savn etter mer åpenhet og informasjon rundt hvordan en psykisk lidelse arter seg, hvilke følelser det er normalt å kjenne på, og en bekreftelse på at mor eller fars lidelse ikke var deres feil. Årsakene til den manglende åpenheten kan være mange. Én årsak kan være voksne som er usikre på hvordan de skal snakke med barn, og hva de de skal snakke med barn om. Det kan skyldes faglig usikkerhet eller de voksne kan være redde for å vekke sterke reaksjoner hos barna. Foreldrene kan også føle på å ha en atferd som ikke er sosialt akseptert, og kan være redde for å bli sett på som svake og annerledes. Det ble også fortalt om et gjennomgående savn etter fagpersoner som viser handling, forståelse og vennlighet. Det vil imidlertid være en utfordring å se alle som har det vanskelig, da mange barn vil ta i bruk ulike strategier for å skjule hvordan de egentlig har det. Barn er ofte svært lojale overfor sine foreldre, og de vil dermed trenge voksne som ikke slutter å bry seg.
Resultatene viser også at egenskaper ved seg selv og trygge relasjoner har vært til størst hjelp under oppveksten. Egenskaper som sosial kompetanse, mestringsstrategier, løsningsorientering, evnen til å se det positive i håpløse situasjoner, kreativitet og det å være ambisiøs, har alle bidratt til å gjøre deres hverdag mer håndterbar. Trygge og stabile relasjoner kan også fremme et barns selvbilde, øke tryggheten til å betro seg til andre og øke følelsen av å bli verdsatt. Alt dette vil være viktige beskyttelsesfaktorer mot utviklingen av sosiale og emosjonelle problemer. Det vil være en viktig pedagogisk oppgave å styrke disse egenskapene hos barnet, og å fremme trygge og stabile relasjoner til jevnaldrende.
Det er viktig at de voksne som til daglig er sammen med barn tar det nødvendige ansvaret for å fremme barnets stemme, ved å ta barnet på alvor og ta seg tid til å lytte til hva det har å si,
II
både verbalt og kroppslig. For at dette kan gjøres må det fortsatt eksisterende tabuet bli redusert gjennom større åpenhet og mer informasjon omkring psykiske lidelser. Mye kan tyde på at fagpersonene som arbeider med barn må få et kompetanseløft, både om barns generelle helseutvikling og om hvilke tegn de må være bevisst over. Videre vil et tverrfaglig samarbeid ofte være en nødvendighet, der de ulike fagpersonene utnytter hverandres kompetanse for å sikre en helhetlig innsats overfor barnet. Alt i alt viser funnene at det viktigste for barn av psykisk syke er voksne som tør å bry seg, viser forståelse og gjør det de kan for å bedre deres situasjon. | nb_NO |
