| dc.description.abstract | I denne studien studeres norsk CCS-politikk i perioden 1983-2016. Studien viser at politikken er et resultat av både utside-inn-faktorer og innside-ut-faktorer. Vi trenger både eksterne og interne forklaringer for å redegjøre for hvordan CCS ble løftet frem i norsk politikk. Eksterne strukturelle faktorer som legger føringer for norsk klimapolitikk, er det internasjonale klimaavtaleverket og internasjonale kommersialiseringsmuligheter. Norges ønske om å opprettholde olje- og gassproduksjonen og samtidig være en ledende miljønasjon som tar hånd om de globale klimaproblemene, har bidratt til Norges pionerrolle i CCS-satsingen. De strukturelle betingelsene er imidlertid ikke nok til at CCS ble vedtatt og satt ut i livet. Det var nødvendig at teknologien fikk bred støtte av en allianse av myndigheter, miljøorganisasjoner, forskningsinstitutter og industri. Denne studien er en analyse av hvordan strukturelle rammebetingelser og aktører med mandat, interesser og ressurser legger føringer for en CCSpolitikk som i mangt framstår som en del av løsningen på en gordiske knute der klimamål skal harmoniseres med produksjon av fossile brensler. | nb_NO |
