| dc.description.abstract | Kværner Verdal AS produserer og leverer stålunderstell til oljeplattformer. For å være konkurransedyktig i oljebransjen er det viktig å kunne kutte kostnader, uten at dette går utover kvalitet, HMS og gjennomføringstid. I den sammenheng vil Kværner ha undersøkt hvilke konsekvenser en endring i design og byggemåte av knutepunktene, vil medføre i form av kostnad, gjennomføringstid og kvalitet. Knutepunktene har et komplisert koblingssnitt mellom avstiverør og hovedrør, som er en rør‐mot‐røroverflatekobling. Denne koblingen er vanskelig å få korrekt og måten de i dag gjør dette på er å montere to rørstubber mot hver sin rørseksjon for deretter å legge inn en enkel rettkappet brace i mellom. Den foreslåtte endringen er å kutte ut stubbene og heller montere røret som en hel brace med kompliserte koblingssnitt i begge ender. Dette koblingssnittet må da sveises fra en side, da det ikke er mulig å komme til på baksiden, som det er ved stubb.For å kunne si noe om konsekvensene av en slik endring ble det i prosjektoppgaven gjort kartlegging og måling av dagens byggemåte og deretter sammenlignet mot et framtidig stubbløst design. I denne oppgaven er det blitt lagt mest vekt på egenskapene til knutepunktene og hvordan disse vil påvirke den endelige jacketen. Dette er gjort ved å betrakte et knutepunkt fra et av dagens prosjekter til Kværner. Knutepunktet er analysert som både stubbløst og med stubb, og fokuset har vært på egenskapene til knutepunktet, sammen med utforming av fuger, fabrikasjon og innkjøp.Dette har resultert i at de mekaniske egenskapene til knutepunktet vil endres ved å endre designet. De statiske egenskapene er ikke dimensjonerende for knutepunkt og formlene for statiskstyrke tar ikke hensyn til hvordan knutepunktet sveises. Det som er dimensjonerende, er utmattingsegenskapene. Disse blir svekket av å måtte sveise ensidig, og dermed må en øke tverrsnittet for å oppnå samme levetid. På det aktuelle knutepunktet gir dette en økning fra 45mm veggtykkelse til 52mm. Dette resulterer i mer sveising, men totalt sett vil det bli mindre sveis, da en kutter ut en sveis. Denne økningen av tverrsnitt baserer seg på at fugetypen, sveising og etterarbeidet etter sveising blir gjort som det blir i dag. Dagens sveisemetode er såpass gjennomarbeidet og det går kontinuerlig arbeid i å finne bedre metoder og tilsats slik at det å gi en anbefaling om å endre på dette ville være unaturlig. I forhold til fugetyper og etterarbeid etter sveis er det viktig å ikke begynne med sliping av utvendige radier på sveisen for å redusere spenningskonsentrasjonene. Dette vil øke spenningen på innsiden, noe som vil resultere i å måtte øke tverrsnittet opp til 74mm.For det aktuelle tverrsnittet har dette resultert i en besparelse for det aktuelle knutepunktet på omtrent 9000NOK ved å øke til 52mm. 74mm gir en økt kostnad på omtrent 20000NOK. Dette vil summere seg over hele jacketen. Skulle alle knutepunktene måtte øke like mye i vekt som referanseknutepunktet, ville det bli en total økning på 114tonn. Dette er for en økning til 52 mm. 74mm gir 486tonn. Fokuset i begge oppgavene har vært å kun se på vanlige rør. Det kan tenkes at ved montering av større rammer og kryss sammensatt av rør, vil det være viktig å ta en vurdering på å bruke stubber. Rammer og kryss kan ofte ha tre og flere koblingssnitt som igjen gir en mer komplisert montering og derfor vil ikke de beregningene og målingene gjort i disse prosjektene være gyldig. I oppgaven har det vært sett på kun et knutepunkt og en stubb/brace. Det å skulle anta samme resultat for alle knutepunkt, blir unøyaktig. Slik at fulle analyser og simuleringer må gjøres for å oppnå en bedre nøyaktighet. | nb_NO |
