| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om tilpasning og transnasjonal utfoldelse blant østeuropeiske arbeidsinnvandrere, og hvordan denne påvirkes av den rurale og industrielle konteksten som arbeidsinnvandrerne befinner seg i. En tredeling av transnasjonalismebegrepet inn i materielle, kulturelle og mentale sfærer, samt en konseptualisering av tilpasningsprosessen i tre stadier, utgjør det teoretiske rammeverket.
11 semistrukturerte dybdeintervjuer samt fem nøkkelpersoner innen forvaltning og næringsliv i de aktuelle kommunene danner det empiriske grunnlaget for studien. Analysen viser at arbeidsmigrantene tar i bruk komplekse strategier for bolig og språk som ikke nødvendigvis har sammenheng med hvilket perspektiv de har på oppholdet, og jeg argumenterer for at særtrekk ved det rurale og det industrielle åpner for denne kompleksiteten. Videre viser analysen at informantenes fremtidsplaner later til å forme deres oppfatning av det rurale, og de signalene de mottar fra sine omgivelser.
I den videre diskusjonen argumenteres det for at både en tredeling av transnasjonalismebegrepet og en inndeling av migrasjonserfaringen i stadier må tas i bruk for å få fanget opp viktige nyanser ved transnasjonalt liv, og jeg skisserer en måte å kombinere disse inndelingene på som kan benyttes for fremtidige studier. Konklusjonen er at trekk ved det rurale og industrielle legger føringer på, gir muligheter for, og legger begrensninger på tilpasning og transnasjonal utfoldelse på måter som på mange områder gjør migranters hverdag i rurale kontekster forskjellig fra i urbane kontekster. | nb_NO |
