| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å finne ut hvordan barnehagen kan arbeide forebyggende med et vanskelig tema som seksuelle overgrep. For å innhente kunnskap, har jeg foretatt en kvalitativ intervjuundersøkelse der to personer har blitt intervjuet om sitt arbeid på ulike nivå. Med det fenomenologiske perspektivet på studien, har jeg søkt etter å få fatt i forskningsdeltakernes opplevelser og erfaringer om fenomenet jeg har ønsket å studere.
Flere barn vet ikke at overgrep er ulovlig før de blir fortalt det. Derfor er det mange som ikke forteller om disse erfaringene før de er blitt mye eldre. Voksne må gi barn kompetanse om vonde og gode berøringer, vonde og gode hemmeligheter, og om følelser, slik at de blir i stand til å kunne fortelle om sine opplevelser og erfaringer. Barnehagen må skape en kultur der barna har mulighet til å komme til den voksne og snakke om hva de ønsker. Å ta barn på alvor og høre dem i den vanlige hverdag, kan bidra til at det blir lettere å oppsøke de voksne når det er noe vanskelig de tenker på. Det viser seg at omgivelsene og personene rundt barnet er av avgjørende betydning for hva barnet forteller.
Oppgaven inneholder ikke noe konkret program, men tips og veiledning til hvordan barnehagen kan arbeide forebyggende med temaet seksuelle overgrep og hva det er viktig å huske på i et slikt arbeid. Den kan også gi hjelp til å sette ord på den tause kunnskapen som ofte eksisterer i barnehagen og til å sette forebygging mot seksuelle overgrep på dagsorden.
Resultatene viser et bredt spekter av hvordan barnehagen kan arbeide forebyggende og er knyttet opp mot teori om blant annet kommunikasjon, barn-voksen-relasjonen og den voksnes ansvar i relasjonen. Ut fra funnene arbeider ikke barnehagen direkte med seksuelle overgrep. I lys av ulike temaer er det grunn til å tro at om noen har opplevd noe vanskelig, kan de se sammenhengen mellom dette og det de lærer i barnehagen. | nb_NO |
