De usynlig syke : en kvalitativ studie av interaksjonsskjerming, forventninger og biografiske opprykk blant langtidssykemeldte på rehabiliteringsopphold
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2419656Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Dette er en sosiologisk studie som tar for seg opplevelser av rehabilitering og helseplager i hverdagslivet blant en gruppe langtidssykemeldte kvinner med muskel- og skjelettlidelser, allmenne psykiske lidelser og/eller uspesifiserte helseplager. Felles for helseplagene er at de er lite synlige. Studien er tilknyttet Hysnesprosjektet og studerer deltakere ved kort arbeidsrettet rehabiliteringsopphold på Hysnes Helsefort. Datamaterialet er generert fra totalt seks informanter. Jeg observerte og intervjuet fire deltakere underveis i rehabiliteringsoppholdet samt inkluderte intervjuer gjort med ytterligere to deltakere, seks måneder etter retur fra Hysnes. Problemstillingene som undersøkes er: Hvordan oppleves 1) rehabilitering, 2) fravær av arbeidsdeltakelse og 3) strategier og praksiser for omsorg blant langtidssykemeldte med muskel- og skjelettlidelser, allmenne psykiske lidelser og/eller uspesifiserte helseplager?
Mine hovedfunn er at informantene opplever en ambivalens med hensyn til fravær av deltakelse i arbeidslivet. Det er et sterkt ønske om arbeidsdeltakelse, samtidig som deltakelsen oppleves problematisk når evnene er svekket og prestasjonene ikke er like gode som tidligere. Jeg argumenterer for at det bunner i en problematisk relasjon mellom den kompetansen informantene tolker at de besitter og deres evner til å sette kompetansen ut i praksis. Det er dermed et sprik mellom evner og forventninger til evner, hvilket går ut over hvordan de opplever seg selv. Videre tolker jeg at de strategier og praksiser informantene bruker for omsorg, i stor grad handler om et opplevd skjermingsbehov. De skjermer både seg selv og andre i interaksjoner, og det er i denne sammenhengen jeg introduserer begrepet “interaksjonsskjerming”. Denne studien konkluderer med at rehabiliteringen på Hysnes Helsefort har potensiale til å endre deltakernes liv og fremtid, da rehabiliteringen bidrar til biografiske opprykk (Grønning 2014). Jeg tolker at opprykket bunner i opplevelser av forsoning mellom evner og forventninger som svekker tap av selvet (Charmaz 1983).