dc.description.abstract | Bakgrunn: Som et resultat av den aldrende befolkningen har det vært en økende
interesse for hverdagsrehabilitering i Norge. Terapeutene beskrives som
nøkkelpersoner i arbeid med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring, men det
foreligger lite dokumentasjon på hvordan implementeringen har påvirket deres
arbeidshverdag.
Hensikt: Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om hvordan implementering av
hverdagsmestring har påvirket ergo- og fysioterapeuters tenking og arbeidsmåte, samt
hva som har hatt betydning for denne endringen.
Metode: Det er gjennomført en eksplorativ studie med en kvalitativ tilnærming for å få
økt kunnskap om terapeutenes erfaringer med hverdagsmestring. Det ble gjennomført
tre fokusgruppediskusjoner i en bydel med lengre erfaring med hverdagsmestring.
Totalt 10 ergo- og fysioterapeuter deltok. Fokusgruppene ble analysert med inspirasjon
av kvalitativ innholdsanalyse.
Resultat: Det ble identifisert to hovedtema: De positive følgende av implementering av
hverdagsmestring. Undertemaene var: Alle tenker egenmestring hos alle, Nå tenker hele
tjenesten på hva bruker ønsker, Samarbeidet med sykepleierne er gull verdt og Tverrfaglig
kartlegging for å ivareta hele brukerens behov. Det andre hovedtemaet var: Utfordringene
etter implementering av hverdagsmestring med undertemaene: Nå gjør på en måte alle
alt, Jeg vet ikke hva eller hvem jeg skal til i morgen og Vi får ikke tid til å gjøre jobben
grundig nok.
Konklusjon: Studien viser at også ”rehabiliteringsprofesjonene” endrer sin tenking og
arbeidsmåte som følge av implementering av hverdagsmestring. Felles forankring av
tankesettet i hele avdelingen er av stor betydning for at terapeutene også kan arbeide i
tråd med verdigrunnlaget i hverdagsmestring. | nb_NO |