Alarmering via Digital Selective Calling

Abstract

Bakgrunn: Statistikk viser at kun 2% av alle nødstedte yrkes- og fiskefartøy som befant seg i det norske søk- og redningsområdet, alarmerte via Digital Selective Calling (DSC) i 2015. Dette på tross av at DSC er primær alarmeringsmetode i tre av fire havområder.

Hensikt: Formålet med dette studiet var å finne mulige forklaringer og årsaker til hvorfor nødstedte til havs ikke alarmerer via DSC.

Metode: For å besvare problemstillingen ble det utført kvalitative forskningsintervju av tre seilende navigatører og en radiooperatør ved en kystradiostasjon. Denne metoden ga innblikk i intervjupersonenes erfaringer og kunnskap om DSC, både som alarmerings- og oppkallingssystem.

Funn: Studiet har vist at intervjupersonene hadde generell kunnskap om DSC-systemet, men ikke inngående systemforståelse. Navigatørene så ikke verdien av DSC som oppkallingssystem, men de var enige om at systemet må bli mer brukt i det daglige for at det skal bli mer benyttet i nød. Bruken av utstyret begrenser seg til det som er påbudt i form av testing, og DSC blir ikke benyttet under øvelser om bord. Studiet har også vist at nødstedte velger å varsle via alarmeringsmetoder de er vant til å bruke, som VHF eller telefoni. Det kom frem at det var stor forskjell mellom gammelt og nytt utstyr, og på hvilken produsent som har levert utstyret.

Konklusjon: Opplæringen av DSC kan være mangelfull, samtidig som krav om bruk er begrenset til et minimumsnivå. Det burde kanskje vært krav om å benytte DSC under øvelser, samt innføre en testfunksjon av alarmeringssystemet. For å forenkle brukergrensesnittet kan man integrere DSC med AIS og ECDIS. Det kan effektivisere oppkallingssystemet, samtidig som alarmeringsfunksjonen var klar på at alarmering via DSC er den beste alarmeringsmetoden å motta, noe som bør formidles til de som tar GOC-kurset.