| dc.description.abstract | Regulering av blodsukkernivået er en av flere viktige prosesser i kroppen. Å opprettholde stabile verdier er viktig for å forhindre komplikasjonene et dårlig regulert blodsukker bringer med seg, som bla. hjerte- og karsykdommer. Reguleringen av blodsukkeret skjer i kroppen igjennom produksjon og utskillelse av hormonet insulin fra bukspyttkjertelen til blodet, som transporterer glukosen i blodet til målcellene i kroppen. Mennesker med diabetes mellitus type 1 (DMT1) produserer ikke hormonet insulin, og klarer derfor ikke å regulere blodsukkernivået.
Mennesker med DMT1 må i dag injisere insulin med hjelp av ulike preparater for å gjennomføre reguleringen av blodsukkernivået. For å kontrollere at insulindosen oppnår tilstrekkelig regulering, tar pasienten blodprøver hvor blodsukkeret blir målt. Men insulinets påvirkning på blodsukkernivået er varierende, ettersom insulin- og glukosedynamikken i kroppen er varierende. Dersom insulindosen har en større eller mindre effekt på blodsukkeret enn forventet, kan dette føre til at reguleringen som blir gjennomført ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønskede blodsukkernivåer, som øker risikoen for komplikasjoner forbundet med DMT1.
Målet til den kunstig bukspyttkjertelen (KB) APT vil utvikle er å regulere blodsukkernivået i kroppen innenfor definerte nivåer uavhengig av forstyrrelser som måltider eller endringer i insulin- og glukosedynamikken. APT ønsker heller ikke at det skal være noen form for interaksjon mellom brukeren og KB for å kunne gjennomføre reguleringen.
For å håndtere variasjonene i insulin- og glukosedynamikken i kroppen må regulatoren i KB kunne tilpasses slik at den kan regne ut det optimale inngangssignalet for systemet. Tilpassingen blir gjort igjennom en systemidentifikasjon. For å finne den optimale insulindosen for hvert tidssteg, er det brukt en GPC-regulator. Regulatoren er implementert i luket sløyfe med APT-modellen, som representerer insulin- og glukosedynamikken i kroppen. I modellen er det lagt til tidsvariasjoner for ulike parametere, som skal representere variasjonene i insulin- og glukosedynamikken i kroppen.
Resultatet fra oppgaven er at systemidentifikasjonen klarer å fange opp variasjonene i insulin- og glukosedynamikken. Det er vist igjennom simuleringer at regulatoren klarer å tilpasse insulininjeksjonen i forhold til variasjonene. | |
