| dc.description.abstract | Med økende folketall i storbyer øker også behovet for kollektivtilbud. I Oslo består store deler av kollektivtilbudet av trikk, og dette kan føre til støyproblemer i utsatte områder. Med dagens prediksjonsmetoder for trafikkstøy i smale gatekanaler, har man i hovedsak en god modell for å simulere trafikkstøy for mindre kjøretøy som f.eks bil. For større kjøretøy som trikker, gir ikke alltid metodene tilfredsstillende resultater. Når en trikk passerer gjennom en trang gatekanal med bygninger på begge sider vil det oppstå et komplisert lydfelt og trikken vil fungere både som kilde og som reflekterende fasade for lyd på begge sider av trikken.
Denne masteroppgaven presenterer analyse av måleresultater fra målinger av trafikkstøy gjennomført i Storgata i Oslo. Det er gjort målinger av både trikk og buss, men hovedfokus av analyse ligger på målinger av trikkestøy. En multikanalsenhet har gjort det mulig å ta mange målinger samtidig, for å kunne få et større overblikk over hvordan lydfeltet endrer seg i høyden ved fasaden. Ved å skrive en kode i Matlab har man fått til å automatisere analysen i stor grad. Ut i fra resultatene ser man på diverse antakelser som er gjort i forbindelse med støy i smale gatekanaler.
Etter analyse av måleresultater er det funnet at støykildene fra trikk har størst maksimumsnivå på grunn av rullestøy. Det er i frekvensområder rundt 63-125 Hz hvor rullestøyen er størst, og den avhenger av hastighet. Dersom man ser på gjennomsnittsverdier er rullestøyen fortsatt sterk, men motorstøy er også tydelig. Motorstøyen er definert ved ca 500-630 Hz. Ved 1250 og 2000 Hz er det for begge trikketyper tydelige topper, og disse er vurdert til å være støy fra bremsing.
Det man har sett er at det oppstår et lydfelt mellom trikk og fasade som begrenser avstandsdempingen. Slik kan man få høyere verdier enn forventet, og en antakelse om at man kan legge til et visst nivå på målinger i spesifikke områder er ikke ulogisk. Det er vanskelig å sette spesifikke tall på dette, men man ser effekten av det på grunnlag av forskjeller mellom inn- og ut-passeringer. For å kunne se nøyere på denne effekten bør det måles i flere områder hvor fasader er eneste variabel.
Ved å bruke et simuleringsverktøy som heter Odeon, har man sett på muligheten for å simulere situasjonen som oppstår i Storgata. Man har sett på bruk av forskjellige akustiske parametre samt kildebruk i Odeon. Det er blitt laget en modell hvor trikken representeres som en firkantet boks plassert på bakkenivå, med lydkilde definert som en linjekilde langs bakken på sidene av trikken. Ved å endre forskjellige akustiske egenskaper til materialer og flater i fasaden, har man klart å lage en modell som som gir simuleringsverdier som har tilnærmet lik oppførsel som for målte resultater. | |
