| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en studie av erfaringsutveksling i byggebransjen, med
utgangspunkt i en sentral aktør i bransjen. Gjennom å studere Veidekkes tilnærming til
erfaringsutveksling og å sammenlikne med tidligere forskning skal oppgaven gi et innblikk i
hvordan overføring av erfaringer kan foregå i en bransje der de ansatte ikke nødvendigvis
sitter i samme bygg til enhver tid. For å finne ut mer om hvordan erfaringsutveksling foregår i
praksis, og hva som kan være utfordrende med tanke på prosjektbasert arbeid, studeres
problemstillingen "Hva kan gjøres for å sikre erfaringsutveksling i en organisasjon som
arbeider prosjektbasert?".
Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke systemer for deling av erfaringer
Veidekke benytter, og hvilke fordeler, ulemper og utfordringer det finnes med disse. Videre
har oppgaven som formål å komme med konstruktive forslag til forbedringer med bakgrunn i
de ansattes behov og teori på området. For å gjøre dette er det benyttet et kvalitativt
forskningsdesign, med utgangspunkt i Tjora (2010) sin SDI-metode. Hovedtilnærmingen er
induktiv, altså med utgangspunkt i empiri før teori og tidligere forskning trekkes inn etter
hvert.
Hovedfunnene i studien viser at en sammensatt tilnærming til deling av erfaringer er det beste,
og at Veidekke har kommet langt på vei når det gjelder erfaringsutveksling. De har både en
kultur og struktur som legger til rette for at de ansatte deler erfaringer, samt mange arenaer for
at de ansatte skal kunne dele erfaringene sine med hverandre. Både formelle og uformelle
arenaer benyttes, og de ansatte gir uttrykk for å ha forståelse for at erfaringsutveksling er
viktig for at driften skal kunne gå så godt og effektivt som mulig.
Det andre bedrifter kan lære av denne studien er at formalisering av erfaringsutveksling i form
av evalueringer eller andre skriftlige databaser ikke nødvendigvis gir det beste utbyttet til de
ansatte. Det kan i enkelte situasjoner være like verdifullt å gi de ansatte kunnskap om hvem
som sitter inne med de ulike erfaringene som å faktisk overføre erfaringene. Det er også viktig
å være klar over at den tause delen av erfaringer ikke nødvendigvis kan overføres gjennom
formalisering, men må utveksles gjennom for eksempel observasjon.
Avslutningsvis i oppgaven presenteres forslag til videre forskning. Noe som kunne vært
interessant å studere er hvordan erfaringsutveksling bør gjennomføres mellom bedrifter
tilknyttet et prosjekt. Det kunne også vært interessant å studere hvordan oppkjøpet av
Reinertsen påvirker systemene og kulturen for erfaringsutveksling i Veidekke. | nb_NO |
