| dc.description.abstract | Astma er en kronisk sykdom som påvirker luftveiene ved at de noen ganger strammer seg slik at det blir vanskelig å puste. 20 % av alle norske barn har hatt astma ved fylte 10 år. Denne oppgaven er skrevet i samarbeid med prosjektgruppa BLOPP, som blant annet jobber for å forbedre forholde mellom barn og medisiner. Jeg jobbet med barn i 4-5 årsalderen som nettopp har blitt diagnostisert med astma og som tar medisiner med kammer og maske hjemme. Jeg fokuserte på problemer rundt medisinering av astma. Denne problemstillingen er fokusert lite på fra før fra et designperspektiv. Det er flere utfordringer knyttet til en hverdag med astma, både for barnet og resten av familien. Mye informasjon blir gitt, og barna blir ofte ikke involvert i noen stor grad. De forstår ikke situasjonen og kan nekte å ta medisn. Det kan også være vanskelig å huske medisinen. Mange foreldre medisinerer ikke barna nok. Dette kan skape probelmer med luftveiene senere i livet. Mange foreldre er usikre på hvor fysisk aktive barnet kan være. Et besøk i barnehage gjorde meg oppmerksom på at barn setter pris på å få delta i aktiviteter. Interaktivitet fenger. Det er viktig å tenke på målgruppen når man designer: Et 4 år gammelt har begrenset konsentrasjonsevne. Man må passe på så designet ikke blir kjedelig. Det er utformet personas og scenarioer for å lettere kunne relatere seg til sluttbrukerne. Idégenereringen ble satt i gang med en workshop med gruppa fra kundestyrt prosjekt (KPRO). Ideene herfra dannet grunnlaget for den videre idégenereringen i mitt prosjekt. De første konseptene var tre måter å motivere barnet til å ta medisin: En samle- og byggeapp, en virituell venn og en interaktiv historie. Historiekonseptet ble tatt videre, og utvidet med to deler til: En opplæringsdel og en medisineringsdel. Her får man blant annet se hva som skjer i kroppen under et astmaanfall og man får veiledning underveis i medisineringen. App-pakken består av “Lær om astma”, “Ta medisin” og “Historie”, som jobber sammen for å involvere og motivere barnet. Appene er interaktive og har likhetstrekk både med e-bøker og spill. Graden av interaktivitet er tilpasset formålet med hver enkelt app, og innholdet er tilpasset brukergruppen. Det er vanskelig å teste tidlige prototyper på små barn fordi abstraheringer er vanskelig for dem. Prototypen var derfor godt utviklet under testingen. derfor fikk jeg testet ganske seint i prosessen. Jeg testet i en barnehage og hjemme hos en familie. Når en tester med små barn er det mange hensyn en må ta. Jeg testet bare med friske barn, og jeg passet på at de var komfortable i situasjonen. Testene ga generelt gode tilbakemeldinger. Barna like appene godt, og i tillegg kom det fram en del elementer som kan forbedres. Tesultatene bør tas med en klype salt. Testene var i liten skala og dermed er det vanskelig å si noe sikket på bakgrunn av resultatene. Testresultatene var allikevel en god indikasjon på at appene har potensiale. En NAAF-ansatt gav tilbakemeldinger på at appene er korrekte i forfold til medisinsk og anatomisk informasjon. Et par begreper bør omformuleres. Videre burde det testes hvordan appene fungerer i en realistisk setting der et barn faktisk har problemer med medisineringen. Appene har stort utvidelsespotensiale. Konseptet med en pakke som inneholder opplæring, veiledning og motivasjon kan videreføres til andre sykdommer som diabetes, eksem og allergi. Hvis prosjektet skal tas videre trengs det en del ressurser. Det er fortsatt mye å ta tak i, men masteroppgaven danner et godt grunnlag for videreutvikling. Jeg har lært mye gjennom prosjektet, blant annet har jeg lært mye om astma, barn og det å styre et stort prosjekt selv. | nb_NO |
