| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en research- og designoppgave som omhandler HMS i havbruk med fokus på hoderelaterte skader og hvordan disse trolig kan unngås. Første halvdel av prosjektet er en researchfase og et av hovedresultatene i prosessen er kravspesifikasjonen. Deretter designes konseptuelle hjelm- og kommunikasjonsløsninger.
Oppdrett er ei ung næring som har vokst kraftig de 40 årene den har eksistert i Norge. Fokuset på HMS har sakte fulgt etter, men det har vært en vanskelig prosess. Utfordringene ligger blant annet i bedriftskultur og at utstyr i liten grad er tilpasset denne næringa. Undersøkelsene viser at bruk av vernehjelm er et forsømt område og at en ny design kan føre til økt bruk og dermed redusere skadebildet.
I denne oppgaven har telefonintervju vært et viktig verktøy, og i disse ble det avdekket tilbakevendende holdninger på vernehjelmen. Hjelmen er for høy, solbremmen hindrer sikt, den tar ikke av for slag fra siden og den er vanskelig å kombinere med annet verneutstyr, særlig vernebrille. Hjelmen brukes likevel, men siden den er upraktisk blir den ofte kun brukt når det er påbudt (det vil si når krana går), men ut i fra skadebildet ser man at hodeskader også oppstår når krana er i ro. Det er for eksempel tidvis glatt på en merde, og risikoen for en skliulykke er derfor tilstede. Det man trenger er en hjelm som er så praktisk at den blir brukt selv når det ikke er påbudt.
Sykemeldinger forårsaket av uhell koster både den skadede og bedriften med tanke på økonomi, driftsikkerhet og forutsigbar produksjon. I tillegg er sykefravær en økende samfunnskostnad. Dette utdypes i det første kapittelet om generelle betraktninger.
I telefonintervjuene avdekkes det at arbeids-giver baserer seg på Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften når en sikker arbeidsplass tilrettelegges. Her ligger ingen konkrete føringer for hjelmbruk. De fleste bedrifter har i dag prosedyrer på når man skal bruke hjelm og som regel er dette kun når krana går. Hos noen bedrifter er manglende hjelmbruk oppsigelsesgrunn, men de fleste bedriftene velger gulrot istedenfor pisk for å få opp hjelmbruken.
Når man tar for seg Arbeidstilsynets materiale for ulykker innen havbruksnæringa ser man at 1,7 % av de ansatte i havbruksnæringa skader seg hvert år, og 27 % av disse skadene er hodeskader. Det antas i tillegg en underrapportering på 25-50 %. De vanligste ulykkestypene er “fall” og “støt/treff av gjenstand”. Dette kan man lese mer om i kapitte 9.
Det er flere brukergrupper av en vernehjelm for havbruksnæringa. Først og fremst røkterne, men og driftsleder, innkjøpssjef, besøkende, helse- og redningspersonell.
En hjelm i oppdrettsnæringa kan være i bruk opp til en hel arbeidsdag i all slags vær og året rundt. Oppdrettsanleggene ligger langs kysten i fra Rogaland til Finnmark. Det er en trend at lokalitetene flyttes ut i stadig mer værutsatte og åpne havområder.
I denne rapporten utforskes løsningsrommet med å designe fire konsepter, og et konsept detaljeres videre i “Del IV”. Til venstre vises en illustrasjon av hvordan en slik design kan se ut. Denne designen inkluderer innebygd lykt, vernebrille, hørselvern og headset. Hjelmen gir bedre beskyttelse av bakhodet og sidene av hodet ved hjelp av ny form og plassering av styrkeribber. En slik hjelm med større grad av hodebeskyttelse og mange funksjonaliteter kan gi røkterne en forenklet arbeidshverdag. Hjelmen er praktisk og kan dermed bli brukt også når det ikke er påbudt og integrering av annet vernsutstyr gjør disse lett tilgjengelige. På denne måten kan skadeomfanget i oppdrettsnæringa reduseres. | nb_NO |
