| dc.description.abstract | Denne studien er et avsluttende hovedprosjekt for utdanningen «Master i vegteknikk». I hovedoppgaven var det ønskelig å se på muligheter for bruk av sykehusdata i arbeidet med trafikksikkerhet. Drammen ble valgt som oppgavens geografiske begrensning med følgende problemstilling:
- Gjennomføre et litteraturstudium med fokus på 1) kjennetegn ved ulykker med syklister og fotgjengere, 2) rapporteringsgrad for ulykker med syklister og fotgjengere, samt betydningen av andre kilder enn politiets rapporter til kunnskap om slike ulykker.
- Gjennomføre en ulykkesanalyse for et utvalg ulykker med syklister og fotgjengere i Drammen kommune, basert på data fra STRAKS-ulykkesregisteret.
- Hente inn sykehusdata for ulykker med syklister og fotgjengere i Drammen kommune og analysere disse.
- Sammenligne resultatene fra de to analysene og benytte resultatene fra litteraturstudiet til å diskutere hvorvidt de to datakildene gir et samsvarende bilde av hva som er utfordringene når det gjelder trafikksikkerhet for syklister og fotgjengere i Drammen, og hvorvidt bruk av sykehusdata gir tilleggskunnskap som kan ha betydning for det videre trafikksikkerhetsarbeidet.
- Benytte analyseresultatene til å komme med forslag til konkrete utbedringstiltak og videre strategier for å bedre forholdene for syklister og fotgjengere i Drammen.
Studien er begrenset til analyseperioden 2009 2014 og ved at den kun inneholder pasientdata om personer behandlet i spesialhelsetjenesten (sykehus), mens data fra primærhelsetjenesten (legevakt) er utelatt av hensyn til tilgjengelig tid. Det ble mottatt sykehusdata i form av somatikkdata (skadedata) for hele analyseperioden og «Felles minimum datasett» (FMDS) for 2014.
Analysene basert på STRAKS-registeret og sykehusdata fra «Norsk pasientregister», for perioden 2009 2014, gir ikke et samsvarende bilde av ulykkesproblemet i Drammen. Ulykkesfordelingene indikerer at fotgjengerulykker er det største ulykkesproblemet i STRAKS-registeret mens sykkelulykker er det største ulykkesproblemet i sykehusdataene. STRAKS-registeret viser også at fotgjengerulykkene har høyest alvorlighetsgrad.
STRAKS-analysen viser videre at sykkelulykker i kryss og fotgjengerulykker i gangfelt er et større problem i Drammen, enn sammenlignet med tidligere studier som har undersøkt større geografiske områder. I tillegg indikerer sykehusdataene at fallulykker blant fotgjengere er et langt større problem enn fotgjenger- og sykkelulykker definert som trafikkulykke.
Sykehusdata inneholder tilleggsinformasjon som kan være nyttig for det videre trafikksikkerhetsarbeidet. I «Felles minimum datasett» registreres alvorlighetsgrad som kan gi en mer korrekt angivelse, enn STRAKS. Somatikkdata inneholder diagnosekoder som kan brukes til å si noe om hvilke skader som oftest skjer ved ulike typer trafikkulykker, som fotgjenger- og sykkelulykker. I tillegg kan sykehusdataene brukes til å finne rapporteringsgrad av ulykker i STRAKS-registeret, gitt at man har data både fra spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Sykehusdata er også egnet til å undersøke fallulykker, noe som ikke registreres i STRAKS.
Basert på studien anbefales det at offentlig sektor har et stort fokus på sykkelulykker i kryss og fotgjengerulykker i gangfelt. Spesifikt anbefales det å gjennomføre en analyse av samtlige kryss i Drammen med hensyn på ferdsel med sykkel. I tillegg anbefales det at myndighetene har en restriktiv holdning til etablering av nye gangfelt. I tillegg bør det være et større fokus på siktrydding av busker og trær, samt at løsninger bygges med god sikt. Vegdirektoratet bør også vurdere å øke kravene til etablering av gangfelt, i Statens vegvesens håndbok V127.
Det anbefales samtidig at det gjennomføres en eller flere kampanjer, med tilhørende nettsider, som retter fokus på vikepliktreglene for syklister. I tillegg bør det rettes et større fokus på fallulykker og gjennomføres undersøkelser for å finne grad av omfang og mulige tiltak for å forhindre slike ulykker.
Sykehusdataene for analyseperioden, i Drammen, vurderes å ikke være komplette nok, til å brukes til forskning. Det anbefales derfor at det etableres rutiner, slik at sykehusene rapporterer data både i form av somatikkdata og FMDS. For forskning på trafikksikkerhet vil det beste være å etablere et norsk register tilsvarende Sveriges STRADA, men også med data fra primærhelsetjenesten.
Det anbefales også at sykehusdata inkluderer stedfesting av ulykker og at ulykker deles inn i kategoriene «trafikkulykke» og «fallulykke». I tillegg anbefales det at STRAKS-registeret og sykehusdataene får samme inndeling for skade-/alvorlighetsgrad. | |
