Styring i norske nyetablerte foretak

Abstract

Denne avhandlingen har som mål å studere hvordan styring utføres i norske nyetablerte foretak. Mer konkret undersøkes det hvilke virkemidler og verktøy som benyttes, samt hva som ligger bak implementeringen av disse. Bakgrunnen for valg av tema er at det eksisterer lite forskning på området i Norge, og at mange nyetablerte selskap ikke overlever den første fasen. I den forbindelse fremhever nyere forskning blant annet viktigheten av god økonomistyring. Nyetablerte selskap betegnes videre som dagsaktuelt, da gründervirksomhet og nyskapning er viet mye oppmerksomhet den siste tiden. Oppgaven besvarer følgende problemstilling med tilhørende forskningsspørsmål: Hvordan utføres styring i norske nyetablerte foretak? - Hvilke virkemidler for styring benyttes? - Hva påvirker valget av disse? For å belyse dette gjennomføres en kvalitativ studie med dybdeintervju av ledere og gründere i 18 nystartede selskap fra ulike bransjer i Trondheimsregionen. Kvalitativ metode er valgt på bakgrunn av lite forhåndskunnskap om teamet, samt at det ble ansett som hensiktsmessig på grunn av behov for begrepsavklaring. Intervjuguiden er utarbeidet med utgangspunkt i oppgavens teoretiske fundament for å sikre god sammenheng mellom innsamlet data og teori. Det første forskningsspørsmålet besvares med utgangspunkt i Malmi og Brown (2008) sitt rammeverk om styring. Betingelsesteori, institusjonell teori og management fashion benyttes deretter for å kartlegge ulike faktorer sin påvirkning på valget av ulike virkemidler for styring. Empirien struktureres etter intervjuguiden, og analysen følger i hovedsak samme struktur som teorikapitlet. Studiens analyse konkluderer med at virkemidler for kulturell og økonomisk styring vektlegges mest blant selskapene i utvalget. Budsjett, tillit og uformelle mekanismer virker å utgjøre instrumentene som er mest brukt for å oppnå god styring, og likviditetsbudsjettet er det konkrete verktøyet som benyttes i størst grad. Innflytelsen på valg av virkemidler er i hovedsak behovs- og effektivitetsorientert, samt basert på usikkerhet tilknyttet oppstartsfasen, selskapenes størrelse, i tillegg til styrets rådgivende rolle og lederens tidligere erfaringer.