Et nettverk av relasjoner: Velsignelse eller forbannelse? - En casestudie av risiko i Bislett Games

Abstract

Denne studien omhandler en case-undersøkelse av Bislett Games, med det formål å kartlegge risikofaktorer interessentrelasjonene skaper for arrangementets lønnsomhet. Arrangementet har hatt varierende resultater i senere år, og har vært avhengig av ulike aktører for å skape et vellykket arrangement. Oppgaven har som mål å svare på følgende problemstilling: «Hvilke risikofaktorer utgjør relasjonene mellom Bislett Games og deres interessenter for arrangementets inntekts- og kostnadsposter?» Det teoretiske rammeverket knyttet til problemstillingen inkluderer teori om relasjonsforpliktelse og tillit, kontrollmekanismer i styring, etterspørsel i sportsarrangementer og nettverksteori. Undersøkelsen besto av intervjuer med representanter fra arrangementets viktigste interessenter. Empirien var med dette basert på åtte intervjuer med ulike nøkkelpersoner. Resultater fra våre forskningsintervjuer indikerer at risikofaktorer i hovedsak er knyttet til inntektene i Bislett Games. Uformell styring i interessentrelasjoner identifiseres som en usikkerhet ved at tillit og forpliktelse er gitt enkeltpersoner og ikke til organisasjonen i sin helhet. Spesielt sponsorinntekter er nært tilknyttet disse relasjonene, og stevnet er således avhengig av at enkeltpersoners roller vedvarer for å generere inntekter i fremtiden. Videre fremstår også ujevn maktbalanse som en usikkerhet for flere av interessentrelasjonene. Publikumsinntekter identifiseres som den mest kritiske inntektsposten, der publikumsoppmøte påvirkes av etterspørselsforhold som utøveres deltakelse. Alle forløperne til tillit og forpliktelse i modellen av Morgan og Hunt (1994) fremstår som sentrale faktorer i flere av Bislett Games’ relasjoner. Tillit og forpliktelse var videre viktig for å redusere risiko knyttet til avslutning av samarbeid og redusert usikkerhet. Avslutningsvis påviser vi at brudd i enkeltforhold kan påvirke hele nettverket av relasjoner som Bislett Games er en del av, og vil med dette vanskeliggjøre videre drift av arrangementet. I denne sammenheng eksisterer det risiko knyttet til alle inntektspostene, der sponsor- og publikumsinntekter fremstår som spesielt risikable. Vi konkluderer med at de påpekte risikofaktorene kan svekke Bislett Games’ lønnsomhet, spesielt gjennom inntektstap fra publikumsoppmøte og sponsorer. Hovedfunnene er at uformelle styringsmekanismer kan gjøre systemet sårbart, og at nettverket av relasjoner innebærer en betydelig risiko for stevnets totale lønnsomhet.