| dc.description.abstract | Norge har ca. 10.400 km riksveger og 44.340 km fylkesveger som daglig må driftes og vedlikeholdes gjennom kontraktene Statens vegvesen har med en rekke entreprenører. Det inngår blant annet rundt 1.100 tuneller og 18.000 bruer, samt fergekaier og andre konstruksjoner. Det krever et omfattende apparat og regelverk for å holde oversikt og kontroll over dette. Vegnettet er delt opp i mindre geografiske områder hvor Statens vegvesen lyser ut drift og vedlikehold på anbud gjennom drifts- og fagkontrakter. Innenfor begge kontraktsformer skal fastsatte oppgaver utføres og alle tiltak dokumenteres. Alle involverte aktører som myndigheter, fylkeskommune, Statens vegvesen og entreprenører har en rekke krav og behov knyttet til drift og vedlikehold vegnettet. Det finnes en rekke spesialtilpassede datasystemer for drift og vedlikehold av veg. Basis for mange av disse datasystemene er Nasjonal Vegdatabank (NVDB) som inneholder data om vegen, objekter på og langs vegen, vegtrafikk og konsekvenser av den, samt opplysninger om ulykker, støy og luftforurensning. Viktige datasystemer som henter data fra NVDB og brukes aktivt til styring og oppfølging av driftskontrakter inkluderer NVDB 123, Funksjonskontrakt rapporter (FUNK-Ra), Motiv, Plania, Brutus, Pavement management system (PMS) og Intelligente transportsystemer (ITS).
Formålet med denne masteroppgaven er å vurdere svakheter og potensialer ved vegdatabanken og datasystemene som benytter data fra vegdatabanken. Her inngår vurdering av kvalitet og nytte av ulike datasystem, diskusjon av utviklingstrender og potensiale for videre utvikling, samt sammenligning med vegdatabanksystemer i Sverige og California.
Resultatene viser at potensialet i dagens datasystemer i stor grad dekker behovet for dokumentasjon av vegdrift men at det er betydelig rom for bedret utnyttelse. Felles for datasystemene er at de baserer seg på grunnlagsdata i NVDB og avhenger av kvaliteten på denne. Et sentralt forbedringspunkt er derfor å legge inn større innsats og ressurser i en kvalitetssikret og ajourført vegdatabank med årlige sjekkrunder og kontinuerlig ajourføring av objekter på og langs vegnettet. Resultatene tyder på at beste måte for ajourføring av NVDB er en kombinasjon av måten med objektregistrering i Norge og California, og at NVDB i Sverige er mindre utbygd. Nye rutiner for kontinuerlig oppfølging av NVDB med egne ansatte bør innføres og det bør stilles større krav til objektregistrering hos entreprenører i drifts- og vedlikeholdskontrakter. Med slike tiltak vil NVDB og datasystemene som bruker data fra NVDB gi mer oppdatert og kvalitetssikret informasjon til alle involverte aktører. | |
