| dc.description.abstract | Bakgrunn
Denne masteroppgaven omhandler trasevalg av en delstrekning på fellesprosjektet E16 Skaret - Hønefoss og Ringeriksbanen. Fagetatene har fått grønt lys for å planlegge, med statlig regulering mot byggestart allerede i 2019. Målet er å ferdigstille ny veiparsell fra Skaret til Hønefoss og jernbane fra Sandvika til Hønefoss i 2024. Trafikkmengde og prognoser tilsier at det bør bygges 4 felts motorvei på veistrekningen. Ringeriksbanen blir dobbeltsporet og er en lenge etterlengtet forkortelse av reiseveien mellom Oslo og Ringerike samt en vesentlig tidsbesparelse på Bergensbanen.
Målsetting for oppgaven
Vei og jernbane skal i den aktuelle delstrekningen krysse Storelva i Ringerike kommune med bro. Oppgaven tar for seg to foreslåtte trasealternativer, oppkalt eller sitt krysningssted av Storelva, Helgelandsmolinja og Busundlinja. Hovedmålene med oppgaven er å optimalisere de to trasealternativene som Statens vegvesen og Jernbaneverket har foreslått, og finne det trasealternativet som er mest skånsomt mot miljøet, og da særlig for det verdfulle våtmarksystemet som Storelva er en del av. Dermed blir forholdene rundt krysningsstedet vektet høyt når det kommer til anbefaling.
Våtmarker og anleggsteknikk
Storelva er en del av «Nordre Tyrifjorden våtmarksområde» dette er et Ramsarområde som ansees som veldig verdifullt. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal traktat som skaper rammeverk for bevaring og bærekraftig utvikling av våtmarker og ressursene som finnes i dem. Det finnes over 2000 Ramsarområder i verden og det er flere enn 160 medlemsland som forplikter seg til å samarbeide om traktatens målsettinger. Gjennom litteraturstudie og samtaler med eksperter fra konsulent- og entreprenørbransjen, er de anleggstekniske utfordringene gjennomgått med beskrivelser av teknikker og bestemmelser som kan minimalisere de negative konsekvensene i vannforekomstene og våtsonene for tiltakene.
Trasealternativer
Oppgaven tar for seg to foreslåtte trasealternativer for delstrekning 4 (Bymoen Styggedalen) for E16 Skaret Hønefoss og Ringeriksbanen. Alternativ 1 er Helgelandsmolinja som trer seg gjennom Helgelandsmoen Næringspark og krysser Storelva med relativt korte broer før den går på en stor fylling over den lille halvøya Mælingen og videre på viadukt over en liten utstikker av den fredede kroksjøen Synneren. Alternativ 2 er Busundlinja og denne linja krysser Storelva ved Busund med en lengre bro. Broa går over en fremtidig kroksjø i tidlig stadium og et verdifullt og foreslått vernet sump og skogsområde. Dette området er svært lite tilgjengelig for anleggsgjennomføringen og trasealternativet ansees som mer skadelig for våtmarkene.
Traseforslagene analyseres i rapporten opp mot nullalternativet som er dagens E16, med ferdigstilt pågående midtdeler prosjekt fra Steinsåsen til Botilrud og utbedret kryss ved Ringvoll. Analysen består blant annet av en enkel konsekvensanalyse. Siden traseforslagene kun omfatter en enkeltstående delstrekning av prosjektet og ikke en fullverdig vei trase blir sammenligningen med nullalternativet, som representerer hele parsellen, litt søkt og nullalternativet ansees dermed ikke som et reelt alternativ.
Anbefaling
Ut i fra denne enkle konsekvensanalysen med tilhørende kostnadsoverslag og vurdering av andre prissatte og ikke prissatte konsekvenser samt vurdering av måloppnåelse anbefales det at Helgelandsmolinja bygges. Alternativet scorer bedre enn Busundlinja både når det gjelder prissatte og ikke prissatte konsekvenser og det også ansees som det mest skånsomme for våtmarkene. Helgelandsmolinja er på ingen måte bra for våtmarkene, ingen av alternativene er ønsket av Ramsarkonvensjonen, men linja oppfyller hovedmålet med oppgaven, å finne den mest skånsomme linja for våtmarkene og blir derfor anbefalt. | |
