Er det å ri på rentekurven, i markedet for norske statspapirer, en lønnsom strategi?

Abstract

I denne oppgaven undersøker vi om investor,i markedet for norske statspapirer,kan øke sine avkastninger ved å følge en aktiv investeringsstrategi som i internasjonal litteratur er omtalt som"riding the yield curve", og som vi har valgt å oversette til det å ri på rentekurven. Strategien innebærer at investor investerer i et rentepapir med løpetid som er lengre enn investors investeringshorisont, for å så å selge rentepapiret på tidspunktet som samsvarer med slutten på investors investeringshorisont. Strategien sammenlignes med en passiv kjøp-og-hold-strategi i et rentepapir med løpetid lik investors investerings-horisont. Vi ser også på om betingede strategier for det å ri på rentekurven, som blant annet avhenger av formen på rentekurven og makroøkonomiske forhold, kan øke investors avkastninger ytterligere. I tillegg gjøres det justeringer for risiko for å kunne få et reelt sammenligningsgrunnlag både mellom det å ri på rentekurven og kjøp-og-hold samt mellom de ulike formene for det å ri på rentekurven. Oppgaven tar utgangspunkt i velfunderte teorier for rentenes terminstruktur, herunder den rene forventningshypotesen og løpetidspremiehypotesen. Datamaterialet er basert på daglige observasjoner, i perioden 02.01.2003 til 25.02.2016, av priser på norske statskasseveksler og -obligasjoner. Som følge av lav likviditet i disse rentepapirene, støtter vi oss også på data, fra tilnærmet samme periode, fra det mer velfungerende swapmarkedet. Vi konkluderer med at det å ri på rentekurven, i markedet for noske statspapirer, fremstår som en lønnsom strategi. For perioden vi har undersøkt ville en investor som hadde valgt å ri ubetinget på rentekurven, frem for å velge en tradisjonell kjøp-og-hold-strategi, kunne økt sin årlige gjennomsnittlige avkastning med opptil 4,61 prosentpoeng. Vi finner også at investor, for de tilfellene han rir på rentekurven, kan øke sin årlige gjennomsnittlige meravkastning ytterligere dersom enkelte av de betingede strategiene legges til grunn. Meravkastningene ser ut til å være økende med løpetiden på rentepapiret som benyttes til å ri på rentekurven. Men med økt løpetid følger også økt variasjon. Sharpe ratioen, som er det risikojusterte målet vi benytter til å sammenligne mellom de ulike strategiene for det å ri på rentekurven, viser derimot en positiv tendens når varigheten på rentepapirene som benyttes til å ri på rentekurven øker opp til omtrent 5-7 år. Også her er det noen av de betingede strategiene som fremstår som mest attraktive. Estimerte terskelverdier for investors risikoaversjonskoeffisient viser også at investor, når vi hensyntar risiko, i de fleste tilfeller vil foretrekke å ri på rentekurven, både ubetinget og betinget, fremfor å velge en kjøp-og-hold-strategi.