| dc.description.abstract | I forbindelse med prosjektet ferjefri E39, er Statens vegvesen interessert i samarbeid med parter der motivasjonen er relevant forskning til prosjektet. Derfor har Statens vegvesen og NTNU inngått en avtale hvor studentene kan skrive sin master oppgave i regi av Statens vegvesen. Dette er en slik oppgave, og tar for seg vindindusert respons av Gjemnessundbrua.
Utgangspunktet for analysen er instrumenteringen i form av to akselerometere og ett anemometer. Dataen sensorene registrerer blir digitalisert med en samplingsfrekvens på 200 Hz, hvor dataen automatisk blir organisert i Matlab-filer og resamplet med 20 Hz. En stor andel av oppgaven er derfor datahåndtering og beregninger i Matlab. Med dette behandles vinden og tilhørende respons som signaler og må prosesseres.\\
Siden vinden opptrer som en stokastisk prosess i tid og rom, vil responsen også være stokastisk. For å beskrive stokastiske prosesser anvendes spektraltetthet for å identifisere frekvenskomponentene som bygger både vind og akselerasjonssignalene.
Vinden bærer på statistiske og vindtekniske parametere, hvor et utvalg av disse beregnes. Dette med formål å identifisere parametere som har utslagsgivende effekter på responsen til brua. Instrumenteringen av Gjemnessundbrua er riktignok ikke optimal i forhold til analyse av vindfeltet, ettersom dette krever flere anemometere på flere steder av brua.
Det er valgt å se på seks ulike 10 minutters opptak, hvor akselerasjonsutslaget er grunnlaget for valgene. Det er i hovedsak middelvinden som styrer akselerasjonsutslagene, sammen med ''power''-distribusjonen av spektraltetthetene. De fluktuerende vindkomponentene er, i forhold til analysens av oppgavens omfang, ikke særlig utslagsgivende, med mindre middelvinden i sammenligningende opptak er av omtrentlig samme størrelse. Det er også enkelte hovedvindretninger på brua som genererer større middelvind. | |
