Vedlikehold av undervannsinstallasjon

Abstract

Oppgaven har basert på notifikasjoner som har kommet til sektoren Subsea Teknikk presentert de mest kritiske undervannskomponentene. Dette er komponenter som inngår i en barriere, regulerer brønnstrømmen og/eller hvor strøm og hydraulikk inngår. Eksempel på sist nevnte kontrollsystemet. Kritikaliteten bestemmes av hva slags konsekvens en feil vil medføre med hensyn på HMS, produksjon og kostnad. Generelle utfordringer for undervannsanleggene er relatert til strøm og hydraulikk samt stoppe og overvåke naturlige degresjonsmekanismer.

Kuleventiler på produksjonsmanifolder er videre analysert og ved svikt på en kuleventilpleier operatøren å trekke hele manifolden og stenge ned alle tilknyttede brønner. Det er dette som er gjeldene praksis både i leverandørdokumentasjon og interne selskapsdokumenter. De fleste kuleventilene er designet med fast kule og er ”side entry”eller ”top entry” og en subsea operasjon for å unngå å trekke manifolden er mulig. Basert på tall fra OREDA databasen går det 5,6 år før en av ventilen på en manifold med 34 ventiler svikter.

Et forslag til en metodikk for håndtering av feil på undervannsanlegg, beslutningsmodellen, er presentert og brukt med tanke på manifoldventilene. Den inneholder kjente risiko- og vedlikeholdsanalyseverktøy som gjør at den ikke skal være altfor vanskelig å tidkrevende å ta i bruk.

For å unngå trekke manifolden ved ventil-svikt kan innmaten i ventilen fjernes og et ”lokk” settes på for å holde tett. Dette fører igjen til at undervannsanlegget mister fleksibiliteten ved at en ventil er satt ut av drift. Forebyggende tiltak er å bruke smøreolje med høyere viskosistet samt operere ventilene minst hvert femte år.

Et vedlikeholdskonsept basert på Ptils styringssløyfe og Toyota Produciton Systems er skissert hvor målet er å oppnå vedlikehold i verdensklasse som igjen fører til høydriftssikkerhet og tilgjengelighet.