| dc.description.abstract | Jernbaneverket er inne i en krevende fase hvor de ønsker å samle seg om en enhetlig alarmhåndtering i hele organisasjonen.
En stor utfordring med dette er at det allerede er etablerte flere ulike praksiser for alarmhåndteringen uten forankring i en felles alarmfilosofi, hvor alarmene er blitt tatt inn i ulike systemer alt etter hva som har vært tilgjengelig og hvor kostnaden har vært minst.
En annen utfordring er at det i jernbanesystemet er tilgjengelig et stort antall alarmer fordelt på veldig mange forskjellige fagområder.
Oppgaven ser på hvordan alarmhåndteringen i jernbaneverket er bygget opp og hva som kan være med på å forbedre denne.
Det er blitt foretatt et studie av dagens situasjon i Jernbaneverket, gjennom samtaler med Jernbaneverkets egne fagkompetanse på området. Videre er det utført et litteraturstudie av jernbaneverkets valgte standard på område NEK62682(IEC 2015) og oljedirektoratets prinsipp for utforming av alarmer(Oljedirektoratet 2001).
Jernbaneverket har etablert en felles alarmfilosofi i desember 2015, denne er grunnlaget for det videre arbeidet med alarmhåndtering i Jernbaneverket.
Hovedfunksjonen til et alarmsystem er å kunne varsle operatøren om unormale prosess-statuser eller feilfunksjon på utstyr og å kunne være et hjelpemiddel til ønsket respons på disse hendelsene. Lagring av historiske data og grensesnitt mot eksterne systemer er en naturlig sekundær funksjon for et alarmsystem. Grensesnitt mot eksterne systemer kan blant annet brukes for å genererer gode relevante rapporter basert på grunnlagsdata i alarmsystemet som kan brukes for å sikre og dokumenter en effektiv kontinuerlig forbedringsprosess av både oppetid og vedlikeholdsstyringen.
Jernbaneverket har i dag i prinsippet 4 ulike måter å håndterer alarmer på, det er enten via NOS(Nasjonalt Overvåkings Senter), via FJEL (Fjernstyring av Elkraft), via CTC togleder, sporadisk ved avlesing av paneler eller web. I tillegg til dette er det et stort antall alarmer og systemer som ikke er overvåket i det hele tatt.
Pågående prosjekter som smart vedlikehold og innføringen av den første felles godkjente alarmfilosofien er et steg på veien mot en bedre håndtering av alarmer i Jernbaneverket.
Det vil være en krevende prosess for Jernbaneverket med å få til en felles tankegang for alle fagområder, samt å gjøre endringer i de etablerte praksiser som er i de systemene som håndterer alarmer i dag.
Riksrevisjonen har sin rapport om effektiviteten i vedlikeholdet av jernbanenettet (Riksrevisjonen 2016) blant annet påpekt at Jernbaneverkets har en svak styring og oppfølging av vedlikeholdsarbeidet.
Innføring av felles alarmsystem og alarmfilosofi sammen med oppdatering av Banedata slik at dagens tilstand dokumenteres og endringer i tilstanden kan måles, er som Riksrevisjonen påpeker helt nødvendig for å få kontroll på vedlikeholdssituasjon.
Jernbaneverket har behov for en rendyrking av overvåkningsfunksjonen gjennom et felles overvåkingssenter og en videre oppbygging av fagmiljøet for håndtering av alarmer rundt dette. Denne jobbene er startet, men det er viktig at det legges stort trykk på å få gjennomført dette helt ut og at både fremtidig og eksisterende alarmhåndtering blir styrt slik at det følger en felles alarmfilosofi.
Kapasiteten på NOS må forløpende vurderes, for å kunne ta inn planlagt omfang fra smart vedlikehold prosjektet, ERTMS og Thales vil trolig dagens kapasitet måtte økes. Utover å løse dette rent med bemanning må det i tillegg gjøres tiltak for mer effektiv alarmbehandling ved hjelp av innføringen av alarmfilosofien, samt bruk av avansert alarmbehandling, og ved hjelp av kontinuerlig forbedring av disse. | |
