Sykepleiere og smertelindring - et stort ansvar. Hvilke faktorer kan være av betydning for postoperativ smertelindring?

Abstract

Bakgrunn: Ubehandlet postoperativ smerte fører med seg en rekke uheldige konsekvenser og reduserer helse og livskvalitet. Sykepleiere er det helsepersonell som har størst pasientkontakt, og har derfor en nøkkelrolle i postoperativ smertelindring. Hensikt: Fra et sykepleieperspektiv undersøke hvilke faktorer som er av betydning for postoperativ smertelindring. Metode: Litteraturstudie bygget på fag- og forskningsbasert kunnskap. Søk er foretatt i databasene EMBASE Ovid, SveMed+, Cinahl Complete og PubMed, samt frisøk i Sykepleien Forskning. Søkeord ble identifisert gjennom litteratur og strategisk anvendt i søkeprosessen. Analysen bygger på Forsberg og Wengströms seks trinn i analyseprosessen. Resultat: Ti vitenskapelige artikler fra Sykepleien Forskning og databasene PubMed og Cinahl Complete ble inkludert i studien. Gjentakende funn ble utgangspunktet for å kategorisere temaer, hvor kommunikasjon, organisatoriske forhold, smertevurdering og kompetanse viste seg å være sentrale. Konklusjon: Når sykepleierne benytter en aktiv tilnærming, gjennom engasjement, innlevelse og dialog, føler pasientene seg bedre ivaretatt og viser større deltakelse i smerterapporteringen. Bedre kunnskap om analgetika vil bidra til raskere gjenvinning av fysisk funksjonsevne og er nødvendig da behandlingstiden på sykehus er kort. Barrierer for god smertelindring belyses gjennom mangelfull kommunikasjon med pasienter og helsepersonell, fravær av rutiner og utdanningsforløp som i liten grad samsvarer med dagens helseutfordringer.

Background: Untreated postoperative pain can cause a number of adverse consequences and reduce health and quality of life. Nurses are the health professionals who have most contact with patients, and therefor has a key role in postoperative pain relief. Aim: From a nursing perspective investigate factors that may be important for postoperative pain relief. Method: Literature review based on scientific literature and researh-based knowledge. Search is conducted in the databases EMBASE Ovid, SveMed+, Cinahl Complete og PubMed, as well as free search in Sykepleien Forskning. Keywords were identified trough literature and strategically used in the application process. The analysis is based on Forsberg and Wengströms six steps in the analysis process. Results: Ten scientific articles from Sykepleien Forskning and the databases PubMed and Cinahl Complete were included in the study. Recurring findings were the basis for categorizing topics, where communication, organizational conditions, pain assessment and competence was central. Conclusion: When nurses used an active approach, through engagement, empathy and dialogue, the patients felt better looked after og showed greater participation in pain reporting. Greater knowledge of analgesics will contribute to faster recovery of psysical disability and is necessary when the treatment time in hospitals are short. Communication with patients and other health professionals, lack of procedures and educational programs which barely conform to todays health challenges, causes restrictions to pain relief.