| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan engelske substantiv som lånes inn i amerikanorsk, får norsk genus. Teoretisk følger jeg den generative grammatikken. Norsk er et genusspråk, med tre genuskategorier, henholdsvis maskulinum, femininum og nøytrum, mens engelsk er et språk som ikke har genustrekket. Når engelske substantiv lånes inn i en norsk struktur, må disse substantiva nødvendigvis få genus. Jeg har i oppgaven framstilt flere hypoteser for hvordan lånordene får genus. Gjennom lånord og varianter av disse hentet fra Haugens verk The Norwegian Language in America (1953) og det nettbaserte korpuset The Corpus of American Norwegian Speech (CANS), har jeg undersøkt om genustilordninga er tilfeldig, om den er styrt av et default-genus, eller om genustilordninga skjer på basis av oversettelse fra norsk. I tillegg har jeg sett nærmere på forenkling i språket i amerikanorsk. Dette kommer tydeligst tilsyne i overgeneralisering av det maskuline genuset. Det viser seg å være en konseptuell forståelse av oversettelseshypotesen som er det mest relevante og aktuelle svaret på hvordan engelske lånord blir tilegnet norsk genus i amerikanorsk. Substantiv som refererer til biologisk kjønn, og substantiv som refererer til konseptuelt bestemt kjønn, får ofte genus ut i fra hva objektet assosieres med. | nb_NO |
