| dc.description.abstract | Dette arbeidets presenterer Vladimir Nabokovs roman Lolita med fokus på selvfremstilling og romansjangre.
Selvfremstilling og dens forbindelse til romanens sjangre er viktig for forståelse av Nabokovs forfatterskap og i Lolita er dette et spørsmål om det tvetydige selvets fremstilling av begjær, moralitet, og estetisisme. Tvetydigheten preger ikke bare hovedpersoner i romanen, Humbert Humbert, men er også et problem man ofte studerer i Nabokov-forskningen.
Kapittel 5 drøfter fortellerens ironiske, romantiske diskurs og diskuterer enkelte problemer i denne diskursen. Kapittel 6 redegjør for fortellerens satiriske blikk på samtiden og hans forhold til de amerikanske småbyene. Kapittel 7 undersøker Lolitas status som en dannelsesroman og spør om dette er en sannsynlig beskrivelse av romanen. Kapittel 8 gransker Lolitas bruk av den amerikanske reiseromanen og diskuterer hva dette har å si for forholdet mellom europeiske forventninger og amerikansk pragmatisme, en forbindelse som fremstilles i forholdet mellom den unge amerikanske piken og den middelaldrende, europeiske mannen. Resultat av mine analyser oppsummeres i kapittel 9.
Dette arbeidet forklarer Vladimir Nabokovs ironiske fremstilling av fortelleren, hans humor og parodi av romansjangeren i Lolita. | nb_NO |
