| dc.description.abstract | Oppgavens hovedformål har vært å studere hvordan fortolkningsrom skapes, og på hvilken måte de påvirker forståelsesprosessen, i forfatterskapet til Hans Aanrud. Med utgangspunkt i en nærlesning av fortellingene «En vinternat» (1896), «Simen Venaasen» (1892) og «I bedstefars erende» (1902) avdekker jeg noen av de narrative strukturene som bidrar til at det oppstår fortolkningsrom i teksten, og ser på hvordan de påvirker samspillet mellom det fortalte og det utelatte.
Undersøkelsen av de ulike måtene tolkningsmuligheter oppstår på, støtter seg på resepsjonsestetikken og den kognitive litteraturvitenskapen. De viktigste bidragsyterne i denne sammenhengen er Wolfgang Iser, og fremfor alt hans teorier om tomme rom, og Peter Stockwells teorier om kognitiv poetikk. I analysene holder jeg fokus på to hovedaspekter ved fortellingene. Ett hovedfokus er bruk av fortellerstemme og fokalisering, og hvordan disse narrative strukturene på ulike måter påvirker leseprosessen, enten ved å holde tilbake informasjon, gi misvisende informasjon, eller ved å bestemme hvilke typer informasjon som skal henholdsvis fremheves og utydeliggjøres. Mitt andre hovedfokus er samspillet mellom det fortalte og det utelatte. Her forsøker jeg fremfor alt å vise hvordan den tilgjengelige informasjonen kan bidra til å oppklare ubestemtheten som tomrommene forårsaker.
Analysene av de tre fortellingene på mikronivå videreføres i en analyse av en større del
av forfatterskapet på makronivå. I den forbindelse trekker jeg frem noen av de mest fremtredende måtene fortolkningsrom skapes på, og viser videre hvordan disse grepene er karakteristisk for store deler av Aanruds forfatterskap, og ikke bare de tre utvalgte fortellingene. Jeg finner at blant annet fortellerstemme, fokalisering, begrensninger hos hovedpersonen, og fremhevingen av bestemte elementer i teksten, bidrar til å påvirke spenningen mellom det fortalte og det utelatte. Til sist kommer en konklusjon, samt en kort oppsummering av noen av de måtene spenningen mellom det fortalte og det utelatte skaper fortolkningsrom på i de tre utvalgte fortellingene. | nb_NO |
