| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å se på språklige forhold blant ungdom i Gausdal kommune, der både konkrete språklige realiseringer og ulike holdninger og oppfatninger til bygda og egen dialekt har stått i fokus. Gausdal er en sidedal sør i Gudbrandsdalen, og er ei bygd i Oppland fylke som ligger ca. 20 kilometer nord for Lillehammer kommune. I denne avhandlingen har jeg valgt å plassere gausdalsdialekta inn under det nordøstlandske dialektlandskapet sammen med sørdalsmålene i Gudbrandsdalen. Jeg har valgt å omtale og se nærmere på åtte språkdrag jeg mener er karakteristiske for gausdalsmålet i avhandlingen.
Det empiriske materialet i avhandlingen utgjøres av kvalitative forskningsintervju med fire hovedinformanter. Disse informantene ble plukket ut etter at jeg gjennomførte en spørreundersøkelse blant elever ved 1. og 3. trinn ved Gausdal videregående skole oktober/november 2015. Spørreundersøkelsen fungerte i hovedsak som et redskap for å plukke ut informantene som skulle delta i undersøkelsen.
Ved å kvalitativt analysere alle språkdragene hos de fire hovedinformantene, har jeg funnet ut hvilke språktrekk som ser ut til å holde seg mest stabile, og hvilke språktrekk som i større grad preges av modifiserte former og språklig variasjon. Gausdal kan på mange måter sammenlignes med Vang ved Hamar, og basert på den kvalitative gjennomgangen av de ulike informantenes språklige realiseringer, har jeg kommet fram til at endringsraten virker å ha vært lavere i gausdalsmålet enn i vangsmålet. Talemålet i Gausdal preges med andre ord av mer språklig stabilitet enn talemålet i Vang gjør i dag. Jeg har derfor karakterisert Gausdal som et foreløpig lukket og homogent språksamfunn. Dette har jeg forsøkt å forklare med at både lav tilflytting til bygda og en tett og multipleks samfunnsstruktur har fungert konserverende på dialekta.
Til tross for at Gausdal foreløpig karakteriseres av mer språklig stabilitet enn variasjon, er det likevel enkelte av informantene mine som gir uttrykk for at det er større språklige forskjeller mellom ungdoms- og foreldregenerasjonen i dag enn det var mellom foreldre- og besteforeldregenerasjonen i bygda tidligere. Det ser med andre ord ut til at endringshastigheten i gausdalsmålet øker. Språksamfunnet Gausdal kan dermed sies å bevege seg i retning av et mer åpent og heterogent språksamfunn i framtiden, som i større grad tillater språklig variasjon enn det gjør i dag. I denne sammenhengen har jeg trukket fram faktorer som urbanisering og modernitet som forklaringer på de nye og modifiserte variantene som har blitt registrert i studien. Det er derimot vanskelig å avgjøre hvor denne påvirkningen kommer fra, og jeg har avslutningsvis derfor diskutert om det er regionalisering eller standardisering som utgjør den største påvirkningsinstansen på talemålet i Gausdal i dag. | nb_NO |
