Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRamstad, Randi Kalskin
dc.contributor.advisorBrattli, Bjørge
dc.contributor.authorBones, Mette Nordmark
dc.date.accessioned2016-08-25T14:00:39Z
dc.date.available2016-08-25T14:00:39Z
dc.date.created2016-06-10
dc.date.issued2016
dc.identifierntnudaim:15026
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2401850
dc.description.abstract«Boring av 800 meter dype energibrønner i Asker uttesting av boreteknologi og laboratoriemetoder for boreslitasje» er en masteroppgave skrevet av Mette Nordmark Bones. Oppgaven er utført i forbindelse med faget TPG4910 Petroleumsteknologi, Boreteknologi masteroppgave, ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Oppgaven er på totalt 62 sider. Bruken av dype brønner til økt varmeeffekt fra grunnvarmebrønner er et aktuelt tema i grunnvarmebransjen i dag. Dype brønner krever mindre areal enn konvensjonelle grunnvarmebrønner (200-300 meter dype), i tillegg til at de gir økt oppvarmingskapasitet. Ved Føyka i Asker er det derfor gjennomført et pilotprosjekt som innebærer boring av to dype brønner til 800 meter. Brønnene vil være de dypeste anvendt til grunnvarmeformål i Norge noensinne. I forbindelse med boringen ble det testet ut ny boreteknologi. Hensikten med denne oppgaven var å dokumentere resultatene fra utprøving av boreteknologien, samt å teste nye metoder for å forutsi slitasje på borekroner ved boring av dype grunnvarmebrønner. PDC (Polycrystalline Diamond Compact)-borekroner (borekroner med diamantstøv på kutteelementet) ble testet ut under prosjektet for å finne ut om de var mer slitesterke enn de konvensjonelle rullemeiselborekronene som blir benyttet. Resultatene fra utprøvingen var dårlige, og det bør heller utvikles utstyr med lavere motstandsevne mot slitasje enn PDC for en reduksjon i kostnader tilknyttet slitasje. For å forutsi slitasjen på borekroner ble det forsøkt å gjennomføre tester av borekaks fra begge brønnene. Testene som ble gjennomført er utviklet for boring i forbindelse med tunnelbygging og innebærte Røntgendiffraksjonsanalyse (XRD), Differensialtermisk analyse (DTA), Abrasjonsverdi (AV-test) og VHNR (Vickers Hardness Number of Rock). Slitasjetestene viste dårlig korrelasjon med data for virkelig slitasje, noe som kan forklares med faktorer som testene ikke tar hensyn til. Disse faktorene innebærer mineral-sammensetning, vanninnhold, kornstørrelse og bergartstype. Utvalg av materiale til testing er også en mulig feilkilde. For å bestemme om slitasjetestene kan benyttes i grunnvarmesammenheng er testing av flere brønner en nødvendighet.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectPetroleumsfag, Boreteknologi
dc.titleBoring av 800 meter dype energibrønner i Asker - Uttesting av boreteknologi og laboratoriemetoder for boreslitasje
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber129


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel