Show simple item record

dc.contributor.advisorHusby, Olaf
dc.contributor.advisorOtnes, Hildegunn
dc.contributor.authorHaven, Miriam
dc.date.accessioned2016-08-25T13:11:54Z
dc.date.available2016-08-25T13:11:54Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2401817
dc.description.abstractStudiens overordnede mål har vært å studere hvordan tre minoritetselever skriver beskrivende tekster og hva som karakteriserer skrivingen deres. For å svare på dette, har jeg sett på om det skjer ei endring i skrivemåten hos den enkelte elev, om det er noen fellestrekk i elevenes skriving, og diskutert hva som er god nok norsk. Som analyseverktøy har jeg brukt Normprosjektets vurderingsområder og forventningsnormer. Som Normprosjektet har jeg i denne studien et funksjonelt syn på skriving. Materialet i denne studien har jeg hentet fra det landsomfattende prosjektet Normprosjektet. Studien viser at elevene i de aller fleste tekstene kommuniserer med mottaker på en hensiktsmessig måte. Mottakeren i tekstene har ulik grad av kunnskap om temaet og elevene viser evne til å tilpasse språket deres etter mottaker. Oppgavetekstens fokus på mottaker kan ha vært til hjelp. Når elevene beskriver, er det ulikt hvor utdypende og beskrivende innholdet er. Analysen har vist at oppgavens tema er av betydning. I de tekstene elevene har skrevet om noe som er kjent eller har hatt tilgang til læreboka eller andre kilder, har innholdet i større grad vært utdypende. En tekst bedømmes ofte etter ortografi og språkbruk. Med tanke på vurderingsområdet Rettskriving og formverk, er det store individuelle forskjeller mellom elevene. To av dem presterer jevnt over godt med tanke på rettskrivingsferdighetene i alle de tre tekstene elevene har skrevet. Den siste eleven viser stor framgang i rettskrivingskompetansen fra første til siste tekst. Av analysen kan man også se at det er noen særtrekk ved norsk der elevene avviker. Dette gjelder blant annet dobbel konsonant, samsvarsbøying og sær- og samskriving. Hvordan vi skriver en tekst er kulturavhengig. Som Michael Halliday (1998) og Ulla Connor (1996) viser til er tekst en del av vår kultur, og derfor kan elevene ha ulike preferanser på hvordan en tekst bygges opp. Dermed er det å lære seg den nye tekstkulturen et viktig aspekt når man lærer seg et nytt språk.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleÅ skrive når Norsk er andrespråk : tekstanalyse av beskrivende tekster av minoritetselever på mellomtrinnetnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018nb_NO
dc.source.pagenumber62nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record