En analyse av hvordan diskurser om psykopatologi påvirker terapiprosesser

Abstract

I denne oppgaven analyseres teorigrunnlagene for psykoterapimetodene Tidsavgrenset intersubjektiv barneterapi (TIB) og Intensiv psykodynamisk korttidsterapi (ISTDP) fra et diskursivt perspektiv for å belyse hvilke dominerende diskurser de trekker veksler på i sin psykopatologiforståelse. Identifisering av diskurser om psykopatologi kan gi økt forståelse av hvordan teori om psykiske vansker og psykoterapi bidrar til å forme terapeuters implisitte forståelse av klienter og hvordan diskursene bidrar til å posisjonere terapeuter og klienter i terapi. Dette medfører både muligheter og begrensninger for terapeutisk praksis og har dermed viktige implikasjoner for behandling. Analysen indikerer at i både TIB og ISTDP står emosjonsregulering sentralt i forståelsen av hvordan psykopatologi oppstår og opprettholdes, men at metodene har ulike antagelser om hva som er virkningsfullt i den terapeutiske prosessen mot bedring. På intervensjonsnivå medfører dette at det gjensidige, relasjonelle samspillet mellom terapeut og klient vektlegges mer i TIB, mens individets evner til emosjonsregulering vektlegges mer i ISTDP. I diskusjonen trekkes affektintegrasjon inn som mulig samlende overordnet begrep for de terapeutiske målene i TIB og ISTDP. Funnene i analysen diskuteres i lys av andre diskurser i terapisamfunnet, og affektintegrasjon som terapeutisk mål problematiseres i lys av det dominerende intrapsykiske perspektivet på psykisk helse i terapisamfunnet.