| dc.description.abstract | Da pedagogene Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg (UiO) skrev en kronikk i Aftenposten 22. november 2013, der de la fram resultater fra sin egen metaundersøkelse, oppsto det raskt debatt. Kronikken hadde tittelen «Store forskjeller i språkforståelse mellom en- og tospråklige barn», og pekte blant annet på at mange flerspråklige barn sliter med å følge undervisningen i den norske skolen, fordi de har for dårlige norskferdigheter. Mange svarte på innlegget deres – både andre forskere, politikere og privatpersoner. Språkforskerne Terje Lohndal, Tor Åfarli og Mila Vulchanova ved NTNU og Bente Ailin Svendsen, Elizabeth Lanza og kollegaer ved MultiLing skrev alle at flerspråklighet i seg selv ikke er skyld i forskjellene Melby-Lervåg & Lervåg har funnet. De hevdet at resultatene fra metaundersøkelsen ikke kan brukes til å si noe om flerspråklighet generelt, og at det er andre faktorer, for eksempel sosioøkonomisk bakgrunn, som ligger bak utfordringene mange flerspråklige elever har. Videre viste debatten at betydningen av morsmålsundervisning er noe forskerne er svært uenige i. Mens pedagogene fant liten sammenheng mellom morsmåls- og andrespråksferdigheter, hevdet språkforskerne ved NTNU og Universitetet i Oslo at positiv utvikling i morsmålet også kan gi positive følger for innlæringen av et andrespråk
Debatten om flerspråklighet og morsmålsundervisning er grunnlaget for denne masteroppgaven. Debatten, sammen med to intervjuer med noen av forskerne – Terje Lohndal og Tor Åfarli, Bente Ailin Svendsen og Elizabeth Lanza – utgjør datamaterialet. Oppgaven tar for seg hvilke funn og resultater forskerne i debatten legger fram, og ser nærmere på fagtradisjonene de viser til. Dette blir videre diskutert i lys av teorier som hypotesen om halvspråklighet, toterskelteorien, teorien om gjensidig avhengighet og «time-on-task»-hypotesen, med flere.
Drøftingen av påstandene og argumentene i debatten viser at mange i dag regner flerspråklighet som noe positivt, men at det er ulike faktorer som spiller inn. Sosioøkonomisk status, botid i Norge og alder ved begynnelsen av andrespråksinnlæringen er bare noen av disse faktorene som kan påvirke i hvilken grad flerspråklighet gir flest fordeler eller utfordringer. Alt i alt viser debatten at forskerne er uenige i mye. Samtidig er de enige i at noe må gjøres slik at alle minoritetsspråklige elever kan oppnå bedre språkforståelse i skolespråket, og dermed få et bedre læringsutbytte i skolen. | nb_NO |
