Historier om å "ha" ADHD : fem personer forteller om hvordan det var å bli diagnostisert i ungdomstiden og hva diagnosen betyr for deres opplevelse av seg selv

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på semi- strukturerte intervju med fem deltakere som har diagnosen ADHD. Studien har en narrativ tilnærming og har som hensikt å gi en dypere forståelse av hvordan en ADHD- diagnose påvirker personers identitetsfølelse og tilværelse. Dette belyses ut fra et sosialkonstruktivistisk rammeverk. Gjennom at informantene fortalte sine historier, kom det fram at de har opplevd en følelse av å være «annerledes» gjennom barndommen. Det ledet etter hvert til en ADHDdiagnose som i en viss forstand ga en følelse av lettelse. Lettelsen var knyttet til et håp om å passe bedre inn i samfunnet og om å bli forstått ut fra den man er. Behandlingen og veiledning som ble tilbudt for å hanskes med ADHD-symptomene var medisin. Ved at de ble medisinert kunne de prestere bedre i skolesammenheng, men det var ikke til hjelp i andre aspekter ved tilværelsen. Behovet for redskaper til å håndtere hverdagslivet var fremdeles stort. Det innvirket på deres opplevelse av å ikke passe inn. Det kommer fram ved at de blant annet ikke klarer å leve opp til forventningene som stilles.