På rett sted til rett tid? : bratt skikjøring mellom risiko og flyt

Abstract

De siste tiårene har det skjedd store endringer i vinterfriluftslivet i Norge. I stedet for å unngå bratt lende, oppsøker skikjøreren fjelltopper og bratte fjellsider for å kjøre ned flanker og snørenner som man for noen år siden ikke engang ville tenkt på som skiterreng. Når flere oppsøker komplekst terreng skjer flere ulykker i vinterfjellet, og de siste årene har det skjedd mange dødsulykker knyttet til snøskred. Oppgaven er en antropologisk undersøkelse av hva som skjer i skikjørerens verden. Oppgaven handler om samspillet mellom aktør, teknologi og omgivelser, og viser hvordan dette er et dynamisk samspill hvor mye skjer samtidig. Moderne alpin skiferdsel er muliggjort blant annet av utviklingen av ny skiteknologi. Sammenfiltringen med teknologi gjør at skikjøreren kan betraktes som en kyborg, som kan respondere på en helt annen måte på det omgivelsene inviterer til enn den tradisjonelle skiløperen. Hva som blir avgjørende i samspillet mellom aktør, teknologi og omgivelser, vil være situasjonsbestemt og kontekstavhengig. «Den menneskelige faktor» spiller en sentral rolle, og brukes ofte som forklaring på hvorfor skikjørere blir tatt av skred. Oppgaven belyser elementer som er viktige i samspillet, og som forfatteren mener har vært oversett. Her er identitet og inntrykkskontroll nøkkelbegreper. Alpin skiferdsel kan sees på som et felt med to ytterpunkter, - det ene karakterisert av positive opplevelser som flyt, utfordring og spenning, - det andre preget av de negative sidene knyttet til frykten og risikoen for snøskredet. Det som skjer i dette feltet befinner seg mellom disse to motstridende ytterpunktene som vanskelig lar seg forene, og som derfor skaper uløselige paradokser.