| dc.description.abstract | Målet med denne casestudien er å undersøke matematikkens plass i Kjemi 1. Studien har to overordnede problemstillinger. Den første problemstillingen er: Hvilken betydning har regning som grunnleggende ferdighet i Kjemi 1? Denne problemstillingen har to delproblemstillinger: a) Hvilke aspekter ved regning vektlegger Kjemi 1-læreplanen? og b) Hvilke aspekter ved regning vektlegger oppgaver en gruppe Kjemi 1-elever arbeider med? Den andre problemstillingen er: Hvilken betydning har kompetanse i regning for elever i deres oppgavearbeid i Kjemi 1?
For å svare på problemstillingene har jeg foretatt observasjon og intervju av en gruppe Kjemi 1-elever, og samlet inn elevarbeid. Datainnsamlingen ble gjennomført i en periode på 8 uker, hvor elevene arbeidet med temaet «syrer og baser». Det ble også foretatt en læreplananalyse, der læreboka elevgruppen benyttet ble brukt aktivt for å utdype læreplanmålene. Studien forsøker å synliggjøre hvilke aspekter ved regning som er nødvendig for å kunne nå kompetansemålene i «syrer og baser», og kunne løse oppgaver knyttet til det nevnte temaet. Til denne synliggjøringen ble Kilpatrick et al. (2001) sine tråder: forståelse, beregning, anvendelse, og resonnering brukt som aspekter ved regning. Ved bruk av Matematikksenteret (2014) sitt bakgrunnsdokument i regning, trekker studien frem at Kilpatrick et al (2001) sine tråder henger tett sammen med Kunnskapsdepartementet (2012) sin beskrivelse av regning som grunnleggende ferdighet. Regning som grunnleggende ferdighet blir videre koblet til Polya (1945/2014) sin beskrivelse av problemløsning som en matematisk metode. Fra analysen og drøftingen kommer det frem at regning spiller er essensielt i kjemifaget.
Studien viser også at behovet for regneferdighet i oppgaveløsning er både til hjelp og til hinder for elevene. Hinderet kommer av manglende ferdighet i regning, og da spesielt manglende problemløsningsferdighet. Beregningene i faget er ikke avanserte, men elevene må kunne anvende matematikk for å løse kjemiproblemer. Det kreves at elevene har evne til å omformulere problemene, som er utrykt ved naturlig språk, til matematiske formler. Forskningsresultatene bekrefter Duval (2006) sine teorier om at slike omformuleringer, skifter mellom ulike representasjonsregister, er krevende. I tillegg blir kontekstens betydning for elevenes evne til å bruke verktøy fra matematikkfaget i kjemifaget drøftet. Denne drøftingen knyttes til den sosiokulturelle læringsteoriens beskrivelse av læring som situert (Dysthe, 2001). | |
