| dc.description.abstract | Bynesveien, Fylkesvei 715 mellom Trolla og Flakk, ble utvidet i 1978. Det har i tiden etter vært hyppige skredhendelser langs veien som har vært et faremoment for veitrafikken. I snitt er det registrert 0.8 skredhendelser per år siden 1978 som har ført til stengt veibane. Som hovedvei mellom Trondheim og Fosen har veistrekningen en trafikkmengde med ÅDT på 3000. Konsekvensen for rasmasser på veibanen er dermed høy, noe som gjør at veistrekningen er blant de mest prioriterte i Sør-Trønderlag fylke.
Målet med oppgaven er å gjennomføre en systematisk ingeniørgeologisk kartlegging av de mest kritiske partiene ovenfor og langs den mest utsatte delen av veistrekning. Kartleggingen har vært todelt; 59 lokaliteter for skråningen ovenfor og 25 lokaliteter langs veien er identifisert, beskrevet og vurdert. Geografisk beliggenhet for hver lokalitet er illustrert.
For vurdering av risiko er sannsynlighet og konsekvens vurdert for hver enkelt lokalitet. Vurdering av konsekvens for lokalitetene i skråningen er basert på probabilistisk analyse i RocFall. Vurdering av konsekvens for lokalitetene langs veien og sannsynlighet for lokalitetene er basert på geologisk vurdering i felt. Totalt er 18 lokaliteter vurdert til høy og 12 til middels risiko i skråningen, og 8 til høy og 11 til middels risiko langs veien.
Et større fjellparti med en underkuttende skjærsone er undersøkt nærmere med numerisk analyse i Phase2. Felttester og innhenting av prøver til laboratorietester gir grunnlag for bestemmelse av inngangsparametere i analysen. Da det er knyttet betydelige usikkerheter til sprekkestivhet og horisontalspenning, er det utført analyser med tre ulike tilfeller for begge. Resultater fra analysen gir deformasjon av betydning kun i overflaten ved høyere sprekkestivhet, og dermed innhold av mindre leirholdig fyllmateriale i skjærsonen. Ved lavere sprekkestivhet, og dermed innhold av betydelig leirholdig fyllmateriale i skjærsonen, vil det oppstå deformasjon dypere og rundt skjærsonen. Stabiliteten i et slikt tilfelle vil vurderes som mer «truende». Høyere horisontalspenning vil resultere i økt deformasjon.
For lokaliteter med vurdert høy eller middels risiko er det gitt forslag til sikringstiltak. Det foreslås spettrensk og bruk av bolter som tiltak for de fleste risikoobjekter, men også utvidelse og etablering av fangvoller og steinsprangnett vil ha god effekt for enkelte lokaliteter.
Bergmassens strukturelle forhold og sammensetning er de to viktigste faktorene som gjør veistrekningen utsatt. Særlig innhold av kloritt gjør at friksjon i bergmassen reduseres. | |
