Sosiale relasjoner og narrativer blant personer med psykiske lidelser i en miljøterapeutisk kontekst - sammen skapes mening i hverdagen

Abstract

Avhandlingens tema er sosiale relasjoner blant personer med psykiske lidelser i en miljøterapeutisk kontekst. Bakgrunnen for temaet er at sosiale relasjoner anses som avgjørende for menneskets helse, samtidig som relasjoner fremstår som utfordrende for personer med psykiske lidelser. Relasjonsarbeid er en hjørnestein innen psykisk helsearbeid, og det eksisterer begrenset med kunnskap om hvordan sosiale relasjoner blant personer med psykiske lidelser fremstår i praksis i en miljø kontekst innen det psykiske helseområdet.

Overordned hensikten med studien har vært å utvikle kunnskap om og dypere forståelse for forhold i miljøet som fremmer sosiale relasjoner i hverdagen for personer med psykiske lidelser. Sentralt har vært hvordan sosiale relasjoner foregår, dannes og kommuniseres blant pasientene i hverdagens aktiviteter i løpet av et behandlingsopphold. Med denne bakgrunn og hensikt er etnografisk metode knyttet til narrativ tolkning inspirert av Ricouers’ teori som kobler narrativer og handling benyttet. I tillegg til feltstudien har avhandlingen en spørreundersøkelse hvor pasienter og miljøterapeuter skulle vurdere kvaliteten i sin terapeutiske relasjon.

Funn viser hvordan dannelse av sosiale relasjoner blant pasienter muliggjøres i en miljøterapeutiske kontekst, samt hvordan pasienter tar i bruk sine narrative ressurser og danner og kommuniserer mening i her- og nå- situasjoner. Funn viser også ulike dilemmaer knyttet til å vende hjem igjen etter et behandlingsopphold, og forhold rundt psykiske lidelser og hverdagen. Samtidig antyder funn fra spørreundersøkelsen at pasienter verdsetter den terapeutiske relasjonen mellom seg og miljøterapeut høyere enn miljøterapeuten. På denne måten fremheves det som skjer i miljøet, ved at det synliggjøres hvordan tilsynelatende trivielle aktiviteter som foregår i hverdagslige situasjoner i denne miljø-konteksten, kan være av stor betydning for de som er tilstede i situasjonen. Videre løftes frem hvordan meningsproduksjon foregår i slike situasjoner, samt synliggjør betydningen av denne narrativiteten. Til slutt diskuteres betydningen av sosiale relasjoner i en miljøterapeutisk kontekst gjennom hvordan «smått blir til stort» og «stort blir til smått», og synliggjør hvordan små og tilsynelatende trivielle situasjoner kan ha stor betydning for de som er til stede, samt hvordan store ord om brukermedvirkning kan fremstå som smått ved at handlingsnarrativer i miljøkonteksten synes å bli lite vektlagt slik at betydelige «brukerstemmer» overses.